Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 58 oppslagsord

usam

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med usemje

Tyding og bruk

Døme
  • det er strid og usam mellom dei

ugreie 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • økonomien er i ugreie;
    • skape ugreie i trafikken, i systemet;
    • det er noko ugreie med bilen, med avtala
  2. Døme
    • vere til ugreie
  3. Døme
    • det var ugreie mellom dei;
    • kome, vere i ugreie med nokon

ufred

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. væpna strid;
    Døme
    • ufreden varte i ti år
  2. Døme
    • ufred mellom grannar
  3. Døme
    • her er slik ufred
  4. i folketrua: uroing eller åtak frå vette
    Døme
    • finne råder mot ufred
  5. indre uro
    Døme
    • ha slik ufred i seg
  6. noaord for visse rovdyr som tek på buskapen

tvist 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- eigenleg ‘tvideling’

Tyding og bruk

Døme
  • arbeidstvist;
  • grensetvist;
  • det er tvist om kor grensa går;
  • løyse ein internasjonal tvist

tvidrette

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hopehav (mellom to)
    Døme
    • leve i fredeleg tvidrette
  2. Døme
    • kome i tvidrette med nokon

tvidrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. drag(nad) i to ulike retningar;
    Døme
    • ha eit tvidrag i hugen;
    • tvidraget hos mennesket mellom plikta og lysta
  2. Døme
    • skape strid og tvidrag

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð n

Tyding og bruk

  1. hardt strev, slit
    Døme
    • det vart ein strid for å bli ferdig i rett tid
  2. hard styrkeprøve;
    Døme
    • bli merkt av livsens strid;
    • eg har stridd den gode striden2. Tim 4,7
    • krig
      • dra i strid;
      • falle i strid
  3. Døme
    • yppe til strid
  4. mangel på samhøve;
    Døme
    • vedtaket står i strid med mønsterplanen;
    • handle stikk i strid med avtala

stadval

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det var usemje om stadvalet for den nye skulen

splitting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å splitte
  2. splitta tilstand;
    innbyrdes usemje

splid

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

motsetnad(er);
Døme
  • skape, så splid;
  • det er splid i familien