Avansert søk

142 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dra, føre i en annen retning, hale (2, slite framover
    Eksempel
    • trekke dyna over seg;
    • trekke tenner;
    • trekke (opp) klokka;
    • trekke lodd
    • refleksivt:
      • det trekker opp til uvær;
      • saueflokken trakk sammen i et hjørne;
      • de trekker ikke godt sammeni overført betydning: de går ikke godt sammen;
      • NN trakk forslagettrakk det tilbake
  2. suge opp;
    ta til seg
    Eksempel
    • støvlene trekker vann;
    • gode tilbud trekker kunder;
    • bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
    • prostituerte trekker i strøketskaffer seg kunder;
    • trekke kaffe, telage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
  3. Eksempel
    • trekke to fra fem;
    • bli trukket for mye i skatt;
    • trekke veksler påse veksel;
    • vi må trekke på egne krefter;
    • vi har en ekspertgruppe vi kan trekke på i ulike sammenhenger
  4. sette eller sy trekk (2, 7)
    Eksempel
    • trekke om den gamle sofaen
  5. dra i flokk, være på vei
    Eksempel
    • reinen trekker til nye beiteområder;
    • fuglene trekker sørover om høsten
  6. Eksempel
    • det trekker fra døra;
    • ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

  • trekke av
    trykke på avtrekkeren på skytevåpen
  • trekke på
    utnytte, dra fordel av
  • trekke seg inn i seg selv
    isolere seg
  • trekke seg
    ikke være med lenger, slutte med noe
  • trekke ut
    hale ut (tiden)

tennplugg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

maskindel som frambringer en gnist som tenner den komprimerte blandingen av gass og luft i en forbrenningsmotor

tenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tenne
  2. del av eksplosjonsmotor som tenner drivstoffet og setter motoren i gang, tenningssystem
    Eksempel
    • slå av tenningen;
    • elektronisk tenning

Faste uttrykk

  • få tenning på
    bli fyr og flamme, bli sterkt tiltrukket av (noe, noen)

tennerskjærende

adjektiv

Opphav

av skjære tenner

Betydning og bruk

forbitret, (avmektig) rasende
Eksempel
  • gråte tennerskjærende

tanntekniker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som lager proteser for tenner og tannsubstans

tannstang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stangformet maskindel med tenner som brukes sammen med tannhjul for å overføre kraft

tannløs, tannlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler tenner
    Eksempel
    • en tannløs kall
  2. som er uten brodd, harmløs, tam
    Eksempel
    • et tannløst innlegg i debatten

tannhval, tannkval

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

underorden av hvaler som skiller seg fra bardehvalene blant annet ved at de har tenner, Odontoceti

tannhjul

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hjul med tenner som brukes til å overføre kraft og til å minske eller øke hastigheten ved roterende bevegelse i maskiner

tanngard

substantiv hankjønn

Opphav

av gard (1

Betydning og bruk

tenner, tannrekke

Nynorskordboka 79 oppslagsord

trekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å trekkje
    Døme
    • tautrekking;
    • tilbaketrekking;
    • tiltrekking;
    • trådtrekking;
    • uttrekking;
    • trekking av tenner
  2. det å trekkje lodd;
    Døme
    • trekking i Pengelotteriet
  3. (ukontrollert) muskelrørsle;
    Døme
    • krampetrekking;
    • samantrekking

tennt

adjektiv

Opphav

av tann

Tyding og bruk

  1. med tenner
    Døme
    • vakkert tennt;
    • bladet er tennthar taggar i kanten
  2. i samansetningar: med slike eller så mange tenner som førsteleddet nemner
    Døme
    • kvasstennt;
    • femtennt

tennplugg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del, greie (med to metallelektrodar) i forbrenningsmotor der ein elektrisk gneiste tenner ei komprimert blanding av gass og luft

tenn-nål, tennål

substantiv hokjønn

Opphav

tysk Zündnadel

Tyding og bruk

tynn stålstong som blir driven fram (av fjørkraft) og tenner tennammunisjonen i skytevåpen; jamfør tennstempel

tenneleg

adjektiv

Opphav

av tenne (1

Tyding og bruk

som tenner, kan tennast
Døme
  • lettenneleg

tanna

adjektiv

Opphav

av tann

Tyding og bruk

  1. med tenner;
    Døme
    • eit tanna skjereverktøy;
    • eit tanna blad
  2. i samansetningar: med slike eller så mange tenner, taggar som førsteleddet nemner

tannteknikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(person med utdanning som) handverkar som lagar gebiss, protesar for tenner og liknande

tannstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stong med tenner til bruk saman med tannhjul for å omsetje roterande rørsler til rettlinja (eller motsett);

tannstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stilling som ei tann (eller tenner) har i tannrekkja

tannsett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sett med tenner, tanngard;
òg: gebiss