Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
206 treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

kødd 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • han sa det på kødd;
  • det er ikke kødd
Artikkelside

smør

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt smjor, smør

Betydning og bruk

  1. fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
    Eksempel
    • fjellsmør, meierismør;
    • smøre tykt med smør på brødet;
    • spise fisk med smeltet smør på;
    • jammen sa jeg smør! – nei, tvert imot

Faste uttrykk

  • blid som smør
    smørblid
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp
Artikkelside

jente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt genta, av gant ‘spøk, fjas’

Betydning og bruk

  1. barn av hunkjønn, ikke voksen kvinne
    Eksempel
    • de har tre barn, to jenter og en gutt;
    • en 13 års jente
  2. ung kvinne
    Eksempel
    • fly etter jentene
  3. Eksempel
    • hun sa at hun var jenta hans
Artikkelside

si ja og amen

Betydning og bruk

være (veldig) enig i, gå med på noe;
Se: amen, ja
Eksempel
  • de sa ja og amen til alt hun foreslo
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja
Artikkelside

si imot

Betydning og bruk

uttrykke uenighet;
innvende, protestere;
Se: imot
Eksempel
  • ikke tore å si imot;
  • de sa ikke noe imot det jeg foreslo
Artikkelside

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Betydning og bruk

Eksempel
  • oksen kom imot oss;
  • gå rett imot vinden;
  • ta imot gjestene;
  • hun var snill imot alle;
  • kjempe imot spredning av atomvåpen
  • brukt som adverb
    • fjellet lå rett imot;
    • vinden stod rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    mene at noe er negativt;
    ikke like, anse som dårlig
    • jeg har ikke noe imot å hjelpe til;
    • hva har du imot ham?
  • si imot
    uttrykke uenighet;
    innvende, protestere
    • ikke tore å si imot;
    • de sa ikke noe imot det jeg foreslo
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale Roma midt imot
    åpent og uredd tale mot autoritetene
  • tvert imot
    helt motsatt
    • forholdene ble ikke bedre, snarere tvert imot
Artikkelside

ikke

adverb

Opphav

norrønt ekki

Betydning og bruk

  1. brukt for å benekte innholdet i en setning
    Eksempel
    • han kjører ikke bil;
    • hun snakker ikke sant;
    • du skremmer ikke oss;
    • nei, det vil jeg ikke;
    • ikke si noe!
    • ikke vet jeg hvorfor hun har reist sin vei;
    • hvorfor ikke det?
    • brukt i undersetning
      • han sa at han ikke likte filmen;
      • hun beklaget seg over at hun ikke fikk sove;
      • det var noe som ikke var riktig
  2. brukt i spørresetning der en venter et bekreftende svar
    Eksempel
    • er han ikke fin?
    • var det ikke veldig vondt?
  3. brukt for å uttrykke spørrende eller tvilende betydning
    Eksempel
    • du går vel ikke og mistenker meg?
    • hvilke følger kan ikke dette få;
    • du skulle vel ikke ha en tier å låne meg?
  4. brukt i utbrudd der det nektende utsagnet har positiv betydning
    Eksempel
    • sannelig er det ikke Per!
    • hvor deilig var det ikke å få oppleve dette
  5. brukt for å gi et enkelt ord eller ledd nektende betydning
    Eksempel
    • jeg liker kaffe, men ikke te;
    • ikke en lyd hørte vi;
    • ikke alt var like bra;
    • ikke noen skulle vite det
  6. brukt sammen med adjektiv som betegner dårlig kvalitet, lav grad eller lignende, for å uttrykke motsatt betydning
    Eksempel
    • den jenta er ikke dum;
    • det var ikke dårlig;
    • den fisken var ikke liten

Faste uttrykk

  • ikke det jeg vet
    brukt for å svare benektende, men med forbehold
    • er hun gift? Ikke det jeg vet
  • ikke for det
    brukt for å hindre at en foregående ytring tillegges for stor betydning
    • jeg blir alltid så usikker når jeg møter henne. Ikke for det, hun har vært veldig hyggelig i det siste
  • ikke for å …
    brukt for å imøtegå en mulig innvending
    • ikke for å skryte, men jeg er en god sjåfør
  • ikke sant
    • brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    • brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
Artikkelside

gi faen

Betydning og bruk

ikke bry seg;
Se: faen
Eksempel
  • jeg sa han skulle gi faen
Artikkelside

ha det

Betydning og bruk

brukt når en tar avskjed med noen;
Se: ha
Eksempel
  • ha det!, sa hun og gikk;
  • da får du ha det
Artikkelside

Nynorskordboka 105 oppslagsord

manne seg opp

Tyding og bruk

ta mot til seg, ta seg saman;
Sjå: manne
Døme
  • han manna seg opp og sa eit klart nei
Artikkelside

krenkje, krenke

krenkja, krenka

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lågtysk krenken, av krank ‘sjuk’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne seg krenkt;
    • det ho sa, krenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • krenkjande ytringar;
      • bli utsett for krenkjande haldningar
  2. ikkje respektere;
    Døme
    • krenkje ytringsfridomen;
    • menneskerettane blir krenkte
Artikkelside

utan 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    med mindre, viss ikkje
    Døme
    • eg reiser ikkje utan du blir med;
    • det var ikkje dans i bygda utan ho møtte opp som den fyrste
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    sjølv om ikkje, enda ikkje
    Døme
    • mange har blitt sjuke utan vi har oppdaga det;
    • ho høyrde kva han sa utan ho forstod kva han meinte

Faste uttrykk

  • utan at
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    dersom ikkje, med mindre
    • eg reiser ikkje utan at du blir med;
    • arbeidet er solid utan at det er særleg spennande
Artikkelside

kling 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å herme ein klingande (2 lyd
Døme
  • kling! sa klokka
Artikkelside

klikk-klakk

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

jamt todelt klikkande lyd;
jamfør klikke (1)
Døme
  • skoa sa klikk-klakk
Artikkelside

kvekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kvekke (3

Tyding og bruk

  1. lyd frå frosk eller and
  2. (stutt og tonlaus) lyd;
    kort (innhaldslaus) ytring;
    Døme
    • eg har ikkje høyrt så mykje som eit kvekk frå henne;
    • ingen av dei sa eit kvekk

Faste uttrykk

  • ikkje eit kvekk
    ikkje eit ord;
    ikkje noko
    • dei skjøner ikkje eit kvekk;
    • dette interesserer meg ikkje eit kvekk
Artikkelside

kvirrevitt 2

interjeksjon

Opphav

jamfør kvitre; lydord

Tyding og bruk

brukt for å herme fuglekvitter
Døme
  • kvirrevitt! sa linerla
Artikkelside

kristenmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kristen person
Døme
  • her luktar kristenmanns blod, sa trollet
Artikkelside

etterplapring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

usjølvstendig oppattaking av det andre seier
Døme
  • alt dei sa, var etterplapring av leiaren
Artikkelside

dess 3, di

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. jamfør jo (2
    Døme
    • ho sa lite, men tenkte dess meir

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • dess galnare, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
Artikkelside
Side 5 av 11