Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
231 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

greie 3

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og beslektet med re (2

Betydning og bruk

  1. få i orden;
    Eksempel
    • greie garn;
    • greie med noe
  2. være i stand til;
    klare, mestre, orke
    Eksempel
    • jeg greier det ikke;
    • jeg greier ikke mer mat;
    • greie eksamen
  3. gjøre opp;
    betale
    Eksempel
    • greie avdragene sine
  4. Eksempel
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    takle, løse
    • de må selv greie opp i konfliktene
  • greie seg
    • være nok
      • takk, det greier seg;
      • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • de greier seg selv;
      • hun ville greid seg uten deg;
      • legen har håp om at han vil greie seg
  • greie ut om
    legge ut om;
    forklare
    • greie ut om kostnadene
Artikkelside

galoppere

verb

Opphav

fra fransk; trolig av germansk ‘løpe vel’

Betydning og bruk

  1. springe i galopp (1)
    Eksempel
    • hesten galopperer
  2. ri i galopp
    Eksempel
    • rytterne galopperte forbi
  3. bevege seg hurtig;
    fare av gårde
    Eksempel
    • hjertet galopperte vilt
  4. i overført betydning: utvikle seg fort
    Eksempel
    • utviklingen galopperer i feil retning
    • brukt som adjektiv
      • galopperende boligpriser;
      • utviklingen skjer i et galopperende tempo
Artikkelside

bukkesprang

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. sprang som en geitebukk gjør
  2. sprang en hest gjør på stedet med krumming av ryggen og senking av hode
    Eksempel
    • hesten tok bukkesprang
  3. i overført betydning: overraskende hending eller utvikling
    Eksempel
    • et teknologisk bukkesprang
Artikkelside

bakspor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. rekke spor bak eller i motsatt retning av den som har etterlatt dem
    Eksempel
    • følge baksporet til bjørnen;
    • elgen passer baksporet sitt
  2. i hestesport: startposisjon bak i feltet
    Eksempel
    • hesten står i bakspor fra start
Artikkelside

dressurridning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gren innen hestesport der hest og rytter demonstrerer hvordan hesten kan bevege seg og være lydig
Artikkelside

åvelte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av norrønt á ‘på’

Betydning og bruk

veltet stilling
Eksempel
  • hesten lå i åvelte – på ryggen uten å kunne reise seg
Artikkelside

vrinsk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av vrinske

Betydning og bruk

Eksempel
  • hesten satte i et vrinsk
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. som adverb:;
    med innsiden ut, vrengt
    Eksempel
    • ta genseren vrangt på;
    • strikke rett og vrangt
    • som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  2. som ikke er rett, falsk
    Eksempel
    • felle vrange dommer
  3. Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord;
    • minstegutten, hesten slo seg vrang – ble motvillig, gjenstridig;
    • motoren slo seg vrang – ville ikke virke;
    • alt gikk vrangt – galt
Artikkelside

vike 2

verb

Betydning og bruk

bøye ut fra en rett linje eller et plan;
føre til side
Eksempel
  • vike hesten
Artikkelside

tøm, tømme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr; samme opprinnelse som tom (1

Betydning og bruk

snor, reim til å styre trekkdyr med
Eksempel
  • hesten er lett på tømmen – lett å styre;
  • gi tøm – gi slakk på tømmene slik at for eksempel hesten kan løpe fortere

Faste uttrykk

  • holde i tømmene
    også i overført betydning: bestemme, ha makten
  • holde i tømme
    holde styr på, beherske (sine følelser)
Artikkelside

Nynorskordboka 148 oppslagsord

kome seg opp på hesten igjen

Tyding og bruk

prøve på nytt etter eit nederlag;
Sjå: hest
Døme
  • laget satsar på å kome seg opp på hesten igjen etter tapet på heimebane
Artikkelside

få opp dampen

Tyding og bruk

setje opp farten;
auke innsatsen eller forbetre prestasjonane;
Sjå: damp
Døme
  • toget fekk opp dampen etter nokre kilometer;
  • hesten fekk opp dampen midtvegs i løpet;
  • laget har for alvor fått opp dampen
Artikkelside

slå opp

Tyding og bruk

kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter;
Sjå: slå
Døme
  • hesten slo opp bak – hesten sparka bakover
Artikkelside

humre

humra

verb

Opphav

samanheng med humle (1

Tyding og bruk

  1. om hest: kneggje døyvt med lukka munn
    Døme
    • hesten humra da han fekk sjå oss
  2. om folk: le døyvt
    Døme
    • dei humrar og ler
Artikkelside

hume

huma

verb

Opphav

jamfør norrønt húma ‘skumre’

Tyding og bruk

  1. stå rådlaus, gjerandslaus;
    tale fomlande
    Døme
    • ho stod og huma og visste ikkje kva ho skulle seie
  2. vere slapp, tung;
    Døme
    • hesten stod der og huma heile dagen og ville ikkje ete
  3. bli håttlaus av alderdom, tape seg, sløvast
    Døme
    • han tok til å hume
    • upersonleg:
      • det humar med han – det går til atters
Artikkelside

humen

adjektiv

Tyding og bruk

  2. slapp, i ulage
    Døme
    • hesten stod der humen og ville ikkje ete
  3. håttlaus av alderdom, sløva
    Døme
    • han tek til å bli humen no
Artikkelside

føtt

adjektiv

Opphav

norrønt fǿttr; av fot

Tyding og bruk

  1. som er (slik eller slik) laga eller utrusta med omsyn til føter
    Døme
    • hesten er godt føtt
  2. brukt som etterledd i samansetjingar: med slik fot som førsteleddet nemner;
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: med det talet på føter som førsteleddet nemner;
    i ord som firføtt
Artikkelside

hyppe 1

hyppa

verb

Opphav

av hypp (2

Tyding og bruk

seie eller rope ‘hypp’
Døme
  • hyppe på hesten
Artikkelside

heimvit, heimvett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vit til å finne heim (i tide)
Døme
  • hesten har godt heimvit;
  • barna hadde ikkje heimvit
Artikkelside

gose 2

gosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. strøyme gos;
    Døme
    • det gosar av gryta, av hesten
  2. strøyme gose(r);
    særleg: kome varmluft, ølje (2)
    Døme
    • det gosar frå omnen
Artikkelside
Side 5 av 15