Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
120 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
Nynorskordboka
101
oppslagsord
velar
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
velum
‘segl’
Tyding og bruk
om språklyd: som blir uttala med baktungeryggen mot ganeseglet
Døme
g og k er velare språklydar
Artikkelside
uthalar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
tyding
1 etter
nederlandsk
Tyding og bruk
tau
eller liknande
som eit segl blir halt ut med (langs ein bom
eller liknande
)
lauslynt, usømeleg mann
Artikkelside
undersegl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nedste segl på ei mast
Artikkelside
undre
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
under
(
2
II)
Tyding og bruk
nedre
(
1
I)
, lågare,
indre
(
2
II)
Døme
det undre laget
;
undre segl
Artikkelside
toppsegl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(trekanta) segl over gaffelsegl
Artikkelside
tenle
tenla
verb
Vis bøying
Opphav
sjå
tenel
Tyding og bruk
kante segl, garn med tenel
leggje i hop garn
Artikkelside
tenel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þinull
Tyding og bruk
tau som forsterkar kantane på garn, not
eller
segl
;
telne
(
1
I)
,
lik
(
2
II)
Artikkelside
takkel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
sjå
takle
Tyding og bruk
tauverk om bord på eit skip
Døme
lense for takkel og tau
–
drive utan segl
Artikkelside
storsegl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nedste segl på stormasta
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over med handa
;
gni lett
Døme
stryke ein over håret
;
stryke seg over munnen (med handbaken)
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte
(
2
II)
,
jamne
(
3
III)
,
slette
(
4
IV)
Døme
stryke laken, skjorter
gni
,
tørke
(
3
III)
stryke av føtene på dørmatta
;
sinnet var som stroke av henne
–
blåse bort
dra
,
rive
(
3
III)
stryke av seg lua
kline
,
smørje
(
2
II)
stryke på måling, tjøre
i
perfektum partisipp
:
ei stroken skei sukker
–
ikkje toppa
føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
streke over, slette ut
Døme
heile kapitalen vart stroken
;
skrive, stryke ut og skrive på nytt
sløyfe, la gå ut
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
ikkje (la) greie
fem kandidatar strauk til eksamen
;
stryke ein kandidat til eksamen
fire
(
2
II
, 1)
Døme
stryke flagget
minke
stryke segl
fare snøgt
Døme
flya strauk like over hustaka
;
stryke sin kos
–
forsvinne
;
stryke av garde
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
;
stryke på dør
i
presens partisipp
:
gå strykande
–
gå feiande, snøgt
Faste uttrykk
stryke med
gå tapt; setje livet til
stryke opp
spele opp (ein springar)
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100