Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 57 oppslagsord

uspurd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere noko uspurd
  2. ikkje rådspurd, uvitande, brukt som adverb i apposisjon:
    Døme
    • barna gjorde det, mora uspurt
  3. Døme
    • uspurde hendingar

ungkone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ung kone;
mest i bunden form eintal: den yngre kona i ein huslyd (særleg i høve til mora eller svigermora)
Døme
  • ungkona på Haug

trilte

trilta

verb

Opphav

av trille (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • barnet trilta etter mora

transplantere

transplantera

verb

Opphav

seinlatin transplantare og av latin planta substantiv ‘plante’; av trans-

Tyding og bruk

operere inn levande vev frå ein annan stad på kroppen eller frå eit anna individ;
operere inn eit levande organ frå eit anna individ
Døme
  • kirurgen transplanterte eit nyre frå mora på sonen

takke 2

takka

verb

Opphav

norrønt þakka

Tyding og bruk

  1. uttrykkje takk
    Døme
    • takke for gåva
  2. vere takksam (trass alt);
    heller vilje ha
    Døme
    • berre ta imot og takke til;
    • takke meg til den gamle ordninga
  3. skulde, gje ansvaret for
    Døme
    • det er mora å takke at ho er slik;
    • det gjekk godt, takka vere bilbeltet;
    • takke fanden for det!skulle berre mangle!
    • eg har berre meg sjølv å takke

Faste uttrykk

  • takke for seg
    seie takk (og gå)
  • takke ja
    ta imot

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja; av spor (1

Tyding og bruk

  1. vende seg til for å få svar på noko;
    frege, forhøyre (seg)
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde mora;
    • spørje etter noko(n);
    • spørje faren om lov;
    • du spør og grev om alle ting
    • i retorisk spørsmål, som framheving
      • spør om eg vart glad!
    • eksaminere
      • bli spurd om 1814;
      • om 30 år er det ingen som spør kven du varingen som bryr seg om;
      • få spurt opp nokon;
      • spørje nokon til råds;
      • spørje nokon ut om noko(n);
      • spørje seg for, fram, føre;
      • spørje seg fri frå skulen
    • i presens partisipp: som uttrykkjer spørsmål
      • eit spørjande blikk;
      • ei spørjande hovudsetning;
      • spørjande pronomen;
      • sjå spørjande på nokon
  2. få vite, høyre om;
    Døme
    • spørje nytt;
    • ho vart aldri spurd meiringen høyrde noko meir til henne

Faste uttrykk

  • spørje seg sjølv
    grunde på

sogkalv

substantiv hankjønn

Opphav

av sog

Tyding og bruk

kalv som syg mora

morarente

substantiv hokjønn

Opphav

av mora

Tyding og bruk

rente som kan krevjast når ein ikkje betaler gjeld i rett tid

ho 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
    Døme
    • mor mi sa at ho skulle gjere det;
    • der kjem Kari, ho spring;
    • eg spurde ho kva ho eigenleg meinte;
    • bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon;
    • brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann;
    • framsyninga slutta som ho byrja;
    • han gav ho boka;
    • gje henne pengane no
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
      • jenta var snill, ho
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
      • ho var lærar, mora
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
      • veska, ho kan du bere
    • brukt føre kvinnenamn
      • ho Kari;
      • ho mor
  2. i genitiv
    Døme
    • den hatten er hennar;
    • mannen hennar Brit
  3. brukt som peikande pronomen
    Døme
    • ho med den gule genseren;
    • ho er det!

foster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fóstr ‘fostring’; samanheng med

Tyding og bruk

  1. organisme i kroppen til mora
    Døme
    • eit tolv veker gammalt foster
  2. produkt av tankeverksemd;