Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

vekk

adverb

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt á veg ‘på vei’

Betydning og bruk

bort, unna
Eksempel
- kom deg vekk!
- bøkene kom vekk under flyttingen;
- kjøre vekk avfallet
om intens, uhindret, vedvarende handling:
Eksempel
- fort, stadig, villig vekk – i ett sett;
- snakk vekk! – snakk i vei!
borte
Eksempel
- pengene er vekk!
- være vekk fra arbeidet;
- være helt vekk i hverandre – blindt forelsket

Artikkelside

uvillig 1

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke vil, som setter seg imot, ikke villig

Eksempel

være uvillig til noe;
de stilte seg ikke uvillig(e) til forslaget

Artikkelside

tenke

verb

Opphav

av tysk denken; samme opprinnelse som norrønt þekkja ‘oppdage, forstå’

Betydning og bruk

binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
jamfør forestilling (2)
Eksempel
- tenke klart, logisk;
- tenke farlige tanker;
- tenke i bilder;
- bare tenke i kroner og øre;
- tenke før en taler – overveie;
- sitte og tenke – grunne, gruble
- som adjektiv i presens partisipp:
rette bevisstheten, tankevirksomheten mot noe
Eksempel
- tenke på noe;
- tenke igjennom saken;
- tenke bakover, tilbake, framover i tiden
forestille seg
Eksempel
- la oss tenke oss følgende: …
- som adjektiv i perfektum partisipp:
  et tenkt tilfelle;
  jeg tenker vi har dem her snart – gjør regning med, tror;
  tenkte jeg det ikke! – var det ikke det jeg trodde!
- brukt for å framheve (deler av) innholdet i en setning:
  tenk at du er blitt så stor!
ha forsett om, ha i sinne, til hensikt
Eksempel
- hva har du tenkt å gjøre?
- tenke på å gå;
- som tenkt, så gjort;
- hva tenker du på?
ha omsorg for, tenke på
Eksempel
- ikke tenk på meg
refleksivt:
Eksempel
- de har tenkt seg til Frankrike i sommer;
- tenke seg om;
- tenke seg til resten;
- tenke seg til! – brukt for å uttrykke forbauselse, indignasjon

Faste uttrykk

et tenkende menneske
opplyst, vidsynt
kunne tenke seg
være villig til, ha lyst til
kunne tenkes
være mulig
tenke etter
samle tankene sine, overveie
tenke høyt
snakke med seg selv; gi uformelt uttrykk for sin mening
tenke seg
forestille seg; ha som oppfatning
tenke sitt
ha en (avvikende) oppfatning
tenke ut
finne fram til (noe) ved tankevirksomhet

Artikkelside

svare 2

verb

Opphav

norrønt svara, av svar

Betydning og bruk

uttale seg muntlig eller skriftlig i anledning av spørsmål eller tiltale, gi svar
Eksempel
- svare når en blir spurt;
- elevene svarte villig på alt;
- svare i avisen;
- svare på en henvendelse;
- hva skal en svare til slikt?
- ta til gjenmæle
  du skal ikke svare voksne folk;
  svarer du også?
- gi svar med mine, bevegelse
  svare med et smil, et skuldertrekk
- gi gjenlyd
  bergveggen svarte når en ropte
- reagere
  motoren svarer lett på gasspådrag
gå til mottrekk
Eksempel
- lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik;
- løperen maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
stå til regnskap
Eksempel
- dette må du selv svare for
betale
Eksempel
- svare skatt
falle sammen (med), stemme (med)
Eksempel
- de to begrepene svarer nøyaktig til hverandre;
- resultatet svarte ikke til forventningene

Faste uttrykk

svare seg
lønne seg (økonomisk)

Artikkelside

by 2

verb

Opphav

norrønt bjóða

Betydning og bruk

invitere til å bli med;
tilby
Eksempel
- en skal ikke forsyne seg før en blir budt;
- de bød til fest
være villig til å betale;
gi pristilbud
Eksempel
- han bød 100 kroner per aksje

Faste uttrykk

by fram
- sette fram mat eller drikke og be noen forsyne seg
  han byr fram et fat med wienerbrød
- stille til rådighet
  bygda har unike friluftsområder å by fram til turister
- legge fram for salg
  varene ble budt fram for salg
by imot
vekke ubehag eller kvalme;
jamfør motbydelig
maten bød henne imot
by inn
invitere
by inn til fest
by opp
- oppfordre noen til å danse (med seg);
  engasjere
  by noen opp til dans
- drive opp prisen med høyere bud
by over
gi et høyere bud
by på seg selv
la andre ta del i egne tanker og følelser;
vise fram personligheten sin
by på
- tilby mat eller drikke
  han bød på kaffe
- føre med seg;
  gi mulighet for
  by på problemer;
  undersøke hva et sted har å by på
- gi bud på
  by på et gammelt skap
by seg fram
gjøre seg attraktiv for bruk;
stå til rådighet
menn som byr seg fram for kvinner;
vidda ligger i solskinn og byr seg fram
by seg
oppstå;
melde seg
vi skal komme så snart det byr seg en anledning;
ta det som byr seg
by under
gi et lavere bud
by ut
gjøre kjent at en ønsker å selge en vare, en tjeneste eller lignende
familiens boksamling ble budt ut
takk som byr
brukt som (ironisk) svar på tilbud, innbydelse eller lignende

Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

tilviken

adjektiv

Tyding og bruk

villig, huga på, fus;

som har tendens til

Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
- køyre til byen;
- reise til fjells, sjøs;
- kome til gards;
- gå til altars;
- gå, setje seg til bords;
- gå, leggje seg til sengs;
- søkke til botnar el. til botns;
- dra frå stad til stad;
- følgje (nokon) til døra;
- gå til dokteren;
- spele ballen til nokon
- brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
  vike til sides;
  ta av til høgre;
  vere festa til noko;
  gå heim, be, ha, få til middag(s);
  kome til (verda) – bli fødd;
  setje barn til verda;
  vakne til ein ny dag;
  gje noko til nokon;
  stille til disposisjon;
  tale til folket;
  bli til noko (stort);
  gå til verket – gå i gang;
  gå hardt til verks – fare hardt fram;
  vere kalla til misjonær;
  gjere nokon til lygnar, narr;
  lese, stryke til eksamen;
  kome til rette(s), til sin rett;
  ha tillit til;
  setje si lit til noko(n);
  ha, få kjennskap til;
  tiltjukning til snø
- som adverb:
  strøyme til;
  kome til;
  slå til – hende; godta eit tilbod;
  friskne til;
  isen frys til;
  lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
- liggje til sengs;
- stå til rors;
- vere langt til havs;
- sitje til bords;
- vere til stades;
- reise til fots;
- stå til rådvelde;
- hus til leige;
- ha til eige
- stå lagleg til;
  det står bra til;
  vere glad til;
  halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
- utsyn til sjøen;
- snu ryggen til noko(n);
- ta til gråten, kniven;
- ta til beins;
- andlet til andlet;
- lytte, smile til noko(n);
- referere, syne til ei sak;
- vere villig til noko;
- teikn til betring;
- fryse til is;
- trollet vart til stein;
- bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
- kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
- åkeren når ned til elva;
- stå i vatn til knes el. knea;
- eit oppgåvesvar til toppkarakter;
- her er rom til tolv;
- bli ferdig til våren;
- vente til seinare;
- flytte inn til jul;
- til dauden skil oss;
- kjøpe bil til hundre tusen;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- frå 1972 til i dag;
- til same tid;
- alt til si tid;
- til alle tider;
- no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
- ta åkeren til veg;
- ordne alt til eigen fordel;
- få boka til gjennomsyn;
- kome til hjelp;
- reiskap til å grave med;
- rope inn til mat;
- rå til noko;
- duge til noko;
- kle seg til fest;
- ha graut til middag(s);
- ha pengar til bil;
- ha noko til merke;
- høve til bonde;
- vere noko, mykje til talar;
- til gagns – grundig; sjå gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
- vere dårleg til beins;
- i form til å sykle;
- vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
- ein skuff til å låse;
- grunn til å gråte;
- vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
- knyte seg til noko(n);
- drikke vatn til maten;
- høyre til;
- det ligg til slekta;
- bispen til Agder;
- bli rekna til familien;
- har du sett noko til det?
- ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
- for stor til å gråte;
- for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita;
- ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
- mor til jenta;
- bror til snikkaren – åt, av;
- ha bispen til morbror – som;
- nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
- vere snar til å gå
i samansetningar med adverb:
Døme
- inntil;
- opptil el. opp til
som konjunksjon: til dess at
Døme
- eg blir her til ho kjem;
- han sprang til han stupte

Faste uttrykk

sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast

Artikkelside

snarbedd, snarbeden

adjektiv

Tyding og bruk

lett å be;

villig

Artikkelside

fiken 2

adjektiv

Opphav

norrønt fíkinn av fíkjast ‘trå etter’

Tyding og bruk

huga, lysten, fus (2
Døme
- fiken etter noko
lett, snøgg;
livleg;
blid, glad (2;
villig

Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

gje ordre om å gjere noko;
gje pålegg om;
påby
Døme
- gjere det som lova byr
føre fram helsing eller liknande
Døme
- by velkomen
gje tilbod om;
invitere til å bli med
Døme
- by nokon drikke;
- dei vart bodne til bords
vere villig til å betale;
gje pristilbod
Døme
- by 100 kroner for kniven

Faste uttrykk

by av
nekte, avslå
by fram
- setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
  by fram eit fat med kaker
- stille til rådvelde
  kvalitetar som berre bygdene kan by fram
- leggje fram for sal
  biletet vart bode fram til sal
by imot
vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imot
by inn
invitere
by inn til kyrkjekonsert
by opp
- be nokon om å danse (med seg);
  engasjere
  han baud opp til dans
- drive opp prisen med høgare bod
by over
gje eit høgare bod
by på seg sjølv
la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
syne fram personlegdomen sin
by på
- tilby mat eller drikk
  by på kaffi
- føre med seg;
  ha (eit visst trekk)
  arbeidet baud på store utfordringar;
  byen baud på eit pulserande liv
- gje bod på
  by på ein antikk vase
by seg fram
gjere seg attraktiv for bruk;
stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflater;
næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by seg
- oppstå;
  melde seg
  nytte høvet når det byr seg;
  det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
  ta det som byr seg
- seie seg villig
  ho baud seg til å følgje han
by til
- byrje
  plantene baud til å vekse
- gjere seg klar til
  by til kamp
by under
gje eit lågare bod
by ut
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til sal
takk som byr
brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande

Artikkelside

buen

adjektiv

Opphav

norrønt búinn; opphavleg perfektum partisipp av bu (

Tyding og bruk

budd;

parat, villig

Døme

skipet var bue til ferd;
ho var buen til å reise

Artikkelside

arbeidsvillig, arbeidsviljug

adjektiv

Tyding og bruk

som er villig (1) til å arbeide

Døme

ei flink og arbeidsvillig jente

Artikkelside

Side 4 av 4

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

vekk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

uvillig 1I

Betydning og bruk

Eksempel

tenke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

svare 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

by 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 37 oppslagsord

tilviken

Tyding og bruk

til 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

snarbedd, snarbeden

Tyding og bruk

fiken 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

by 2II, byde

byda

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

buen

Opphav

Tyding og bruk

Døme

arbeidsvillig, arbeidsviljug

Tyding og bruk

Døme

uvillig 1

svare 2

by 2

til 1

fiken 2

by 2, byde