Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
Nynorskordboka
41
oppslagsord
vesla
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
eigenleg
bunden form
eintal
f
av
vesle
(
1
I)
Tyding og bruk
i tiltale til
eller
omtale av ei lita jente:
Døme
kom til pappa, vesla!
vesla måtte vere heime
Artikkelside
trippe
trippa
verb
Vis bøying
Opphav
av
trappe
(
2
II)
Tyding og bruk
gå med korte lette steg
Døme
den vesle kona trippa snøgt av stad
;
hønene trippa omkring
stå og flytte føtene uroleg
Døme
løparane stod og trippa på startstreken
Artikkelside
tenor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
,
tysk
;
frå
italiensk
tenore
Tyding og bruk
høg mannsrøyst (med omfang om lag frå den vesle c-en til den tostrokne a-en)
;
tenorrøyst
Døme
han hadde ein praktfull tenor
tenorrøyst i eit verk (opera, kor
og liknande
)
Døme
førstetenor
;
syngje tenor
songar med tenor (1)
;
tenorsongar
Døme
smørtenor
songar som syng tenor (2) i eit verk (opera, kor
og liknande
)
instrument i same leie som ein tenor (1)
Artikkelside
stump
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stumpr
,
frå
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
stykke av noko
;
bit
(
2
II
, 2)
,
stubb
Døme
gatestump
;
sigarettstump
;
taustump
;
stumpar og stykke
undre merssegl
(bak)ende
Døme
få ris på stumpen
(sur)brød
Døme
ete stump med sirup på
Faste uttrykk
gå på stumpane
røyne hardt på
redde stumpane
òg: redde det vesle som enno kan reddast
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær,
motsett
liten
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk, familie
som uttrykk for redsle
eller
undring:
gjere store auge
brei
eit stort smil
god
,
varm
ha eit stort hjarte
i
musikk
:
den store oktaven
–
oktaven nedanfor den vesle oktaven
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
selje, kjøpe i stort
;
gjere nokon ei stor teneste
vesentleg
,
viktig
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er ...
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede, sorg
høg
(
2
II)
(ikkje) ha store tankar om noko(n)
sterk
bruke store ord
ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
kor stor vart fangsten?
huset er 104 m
2
stort
som
adverb
glede seg stort over, til noko
;
dominere stort
med nekting
ikkje ete stort
;
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
;
ho kan ikkje vere stort over 20 år
i
komparativ
arbeide for større rettferd
absolutt
komparativ
: heller dryg
ein større lekkasje
;
det var ikkje noko større med snø
i
superlativ
med største glede
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande
,
vidkjend
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann
;
det blir nok noko stort av henne
ovmodig
bli, vere stor på det
fin
,
flott
(
3
III)
Døme
(ikkje) vere stort van
;
halde ein stor middag, eit stort selskap
ikkje småleg
vere stor nok til å vedgå ein feil
;
sjå stort på det
ordentleg
,
retteleg
du er ein stor tosk, ein stor unge
full
,
heil
(
1
I)
den store kjærleiken
fullstendig
det store tomrommet
i utrop:
du store Gud, kinesar, min!
Faste uttrykk
i det store og heile
jamt over, generelt
store og små
vaksne og barn
vere stor i kjeften
òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten
Artikkelside
smelte
3
III
smelta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
melte
Tyding og bruk
gjere rennande, få til å bråne
Døme
smelte metall, smør, snø
;
smelte om (att)
bli meir
eller
mindre rennande
Døme
isen smelta i vårsola
;
snøen smelta bort
bli mjuk, veik
;
mildne
Døme
det vesle barnebarnet fekk han til å smelte
Faste uttrykk
smelte saman
òg: sameine seg
Artikkelside
skamklippe
skamklippa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
klippe så ein skjemmer
eller
skader
Døme
skamklippe
kjoletøyet
;
den vesle jenta hadde skamklipt håret sitt
Artikkelside
f-nøkkel
,
f-nykel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i musikk:
nøkkel
(6)
plassert på fjerde linja i notesystemet som viser plassen for tonen f i
vesle oktav
;
bassnøkkel
Artikkelside
dragkraft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kraft hos dyr
eller
maskin som dreg
;
trekk-kraft
Døme
90 hk og 220 Nm i dragkraft gjer den vesle bilen kraftfull, fleksibel og rask
tiltrekkingskraft
Døme
kva for ei dragkraft er det som ligg i spiritismen?
Artikkelside
dass
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
tysk
das Haus
eller
das Häuschen
‘(vesle)huset’
Tyding og bruk
i uformell bruk: rom eller
doskål
der ein gjer frå seg
;
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
Døme
gå på dass
;
vaske dassen
Faste uttrykk
brenne på dass
vere i akutt fare eller naud
no må me gjere noko, for no brenn det på dass
gå i dass
bli ein
fiasko
;
bli
bortkasta
,
forgjeves
all innsatsen kan gå i dass
;
kampen gjekk rett i dass
;
fleire tusen kronar rett i dass
som ein dass
lurvete
,
uflidd
;
elendig
,
horribel
føle seg som ein dass
;
huset ser ut som ein dass
;
dei spela som ein dass
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100