Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

Nynorskordboka 35 oppslagsord

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. dra, rive, tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • kua sleit seg;
    • slite av, laus, over, sund
  2. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme, tære med mykje bruk
    Døme
    • slite klede og sko;
    • målinga på huset var sliten (av);
    • slite skulebenkenòg: gå på skule;
    • slite ned, ut nokonytte så lenge det er brukeleg;
    • slite på den same frakkenbruke;
    • slite på nervaneta hardt på nervane
    • i perfektum partisipp:
      • slitne klede
  3. arbeide hardt, slepe (2, 2), streve
    Døme
    • slite seg opp den bratte bakken;
    • slite og arbeide heile livet
  4. falle einskilde regndropar eller snøfjon

Faste uttrykk

  • slite med
    plagast (til dømes med ein skade)
  • slite seg ut
    miste helsa av hardt arbeid

slaure

slaura

verb

Opphav

samanheng med norrønt sloðra ‘slepe seg fram’

Tyding og bruk

  1. dra føtene;
    dra seg;
  2. Døme
    • slaure frå seg arbeidet

dragse

dragsa

verb

Opphav

norrønt dragsast; av dra

Tyding og bruk

bere, føre, slepe med strev
Døme
  • dragse med seg alle pakkene;
  • ha mykje å dragse på;
  • kome dragsande med alt saman

dorg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dorg; samanheng med dra

Tyding og bruk

fiskesnøre med krokar til å slepe eller ha hengande etter båten

buksere

buksera

verb

Opphav

gjennom nederlandsk; frå latin pulsare ‘støyte’

Tyding og bruk

  1. slepe (eit skip, ein lekter eller liknande) med hjelp av eit anna fartøy
    Døme
    • buksere havaristen i hamn
  2. Døme
    • vi bukserte posane inn i bilen