Nynorskordboka
slaure
slaura
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slauraå slaure | slaurar | slaura | har slaura | slaur!slaura!slaure! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slaura + substantiv | slaura + substantiv | den/det slaura + substantiv | slaura + substantiv | slaurande |
Opphav
samanheng med norrønt sloðra ‘slepe seg fram’Tyding og bruk
Døme
- slaure frå seg arbeidet