Avansert søk

560 treff

Bokmålsordboka 251 oppslagsord

peke seg ut

Betydning og bruk

bli lagt merke til;
stå i en særstilling;
Se: peke
Eksempel
  • spillere som peker seg ut;
  • metoden har pekt seg ut som spesielt effektiv

peke

verb

Opphav

beslektet med pigg (1

Betydning og bruk

  1. rette finger, stokk eller lignende mot noe
    Eksempel
    • den lille jenta peker på gravemaskinen
  2. være rettet mot noe
    Eksempel
    • tuppen på kvisten pekte rett ned;
    • pila pekte oppover

Faste uttrykk

  • peke på
    gjøre oppmerksom på;
    påpeke
    • partiet peker på at klimagassutslippene fortsetter å øke
  • peke seg ut
    bli lagt merke til;
    stå i en særstilling
    • spillere som peker seg ut;
    • metoden har pekt seg ut som spesielt effektiv
  • peke ut
    velge ut;
    utpeke (1)
    • peke ut en etterfølger

prikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘spiss, pigg’

Betydning og bruk

  1. punkt, lite merke
    Eksempel
    • en grønn bluse med hvite prikker;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er en ‘o’ med to prikker over;
    • vi så hytta som en prikk i det fjerne
  2. form for straffepoeng for å gjøre noe feil i trafikken eller for brudd på andre regler
    Eksempel
    • få prikker i førerkortet;
    • de mistet en kontrollpost og fikk 20 prikker

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en
  • på en prikk
    nøyaktig, helt og fullt
    • de lignet hverandre på en prikk;
    • det stemmer på en prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • de var på prikken like;
    • møte opp på prikken klokka elleve
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke

pollett

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

brikke eller merke brukt som billett eller betalingsmiddel

fettmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

merke eller avtrykk av fett på overflate

pins

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk pin ‘nål, stift, pinne’

Betydning og bruk

merke til å feste på for eksempel jakke eller lue
Eksempel
  • samle på pins

opphavsland

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

land som noe eller noen opprinnelig kommer fra
Eksempel
  • besøke foreldrenes opphavsland;
  • merke kjøttet med opphavsland

oppdage

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (være den første til å) bli klar over at et naturfenomen eller sted fins
    Eksempel
    • Ørsted oppdaget elektromagnetismen;
    • Eirik Raude oppdaget Grønland
  2. få øye på;
    bli var
    Eksempel
    • plutselig oppdaget han en mann fra hjemstedet
  3. (være den første til å) legge merke til noe enestående, for eksempel et talent eller et sted med spesielle kvaliteter
    Eksempel
    • hun ble oppdaget av en talentspeider;
    • den engelske pressen har oppdaget Lofoten

isskuring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det at breis skurer mot underlaget
  2. stripe, merke etter isskuring (1)

markør

substantiv hankjønn

Uttale

markøˊr

Opphav

fra fransk; jamfør markere

Betydning og bruk

  1. noe som markerer eller står for en egenskap, tilhørighet eller lignende
    Eksempel
    • en sosial markør;
    • måten de kler seg på, er en markør for hvilket politisk ståsted de har
  2. ting, maskindel eller lignende som markerer en stilling, linje eller grense
    Eksempel
    • sette ut markører for å vise hvor banen er
  3. person som markerer såret person, motstander eller lignende under en øvelse
  4. bevegelig merke brukt til å vise posisjon på en dataskjerm;
  5. person som viser treffpunkt på en skyteskive;
  6. person som noterer poeng i biljard eller lignende
  7. tegn som brukes til å identifisere en tilstand eller sykdom
    Eksempel
    • de påviste en markør på X-kromosomet
  8. anordning på havbunnen eller på havoverflaten for å lette gjenfinningen av noe

Nynorskordboka 309 oppslagsord

overtramp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: brot på forbud mot å kome borti eller stige over ei oppmerkt linje
  2. i overført tyding: brot på reglane for høveleg framferd
    Døme
    • overtramp som journalistar gjer, blir lett lagde merke til

oppdage

oppdaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (vere den første til å) bli klar over at eit naturfenomen eller ein stad finst
    Døme
    • Armauer Hansen oppdaga leprabasillen;
    • Eirik Raude oppdaga Grønland
  2. få auge på;
    bli var
    Døme
    • oppdage ein tjuv
  3. (vere den første til å) leggje merke til noko makelaust, til dømes eit talent eller ein stad med særlege kvalitetar
    Døme
    • bandet vart oppdaga av eit britisk plateselskap;
    • turistane har oppdaga det vestlandske kulturlandskapet

hus

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hús

Tyding og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
    Døme
    • byggje hus;
    • ha både hus og hytte;
    • eit hus med tre etasjar;
    • setje opp nye hus på garden
  2. Døme
    • ha hus og heim;
    • vere herre i eige hus;
    • kona i huset;
    • stelle i huset
  3. personar som bur i eit hus;
    husstand, huslyd, familie
    Døme
    • vekkje heile huset;
    • ein ven av huset
  4. kongeleg eller adeleg familie eller slekt
    Døme
    • huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
  9. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
  10. i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel;
    kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • halde ope hus
    ta imot gjester utan særskild innbeding
  • hus under kvar busk
    tilhaldsstad kor som helst
  • i hus
    under tak;
    innandørs
    • få avlinga i hus;
    • kome i hus før uvêret bryt laus
  • ikkje til å vere i hus med
    umogleg å bu saman med
  • på huset
    • på arbeidsplassen;
      internt
      • vi jobbar med idéutvikling her på huset
    • som blir betalt av ein restaurant eller liknande
      • denne ølflaska er på huset

gå hus forbi

Tyding og bruk

ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta;
Sjå: forbi, hus
Døme
  • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
  • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi

mål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. storleik, dimensjon eller mengd som er oppmerkt eller uttrykt i visse måleiningar
    Døme
    • måla er oppgjevne i meter;
    • innvendige mål på eit husvære;
    • ta mål av nokon til klede
  2. Døme
    • ohm er eit mål for elektrisk motstand
  3. måleining som er sett lik 1000 m2;
    Døme
    • tomta er på 0,8 mål
  4. reiskap til å måle med
  5. mengd som svarer til eit målekar
    Døme
    • bruke sju mål kaffi til ein liter vatn;
    • eit toppa mål
  6. i matematikk: storleik som går opp i ein annan utan rest
    Døme
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte eller gå til åtak på
    Døme
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
    Døme
    • setje ballen i mål
  10. Døme
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med eitt mål
  11. linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
    Døme
    • kome i mål på idealtid;
    • leie frå start til mål
  12. noko ein arbeider for, strever etter å oppnå;
    føremål, plan, meining;
    jamfør målsetjing
    Døme
    • setje seg eit mål;
    • vere ved målet;
    • målet orsakar måten;
    • nå målet om full barnehagedekning
  13. stad ein vil nå fram til på ei reise;
    endepunkt
    Døme
    • ei ferd mot ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
  15. Døme
    • ete tre mål om dagen;
    • ete mellom måla;
    • kome heim til måls
  16. mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr eller av ein heil buskap;
    ein gongs mjølking;
    Døme
    • kua mjølkar sju liter mjølk i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt frå all fornuft;
    dumt
    • forslaget er heilt bak mål
  • gje godt mål
    måle rikeleg
  • halde mål
    vere stor nok eller bra nok
    • tekstane heldt ikkje mål
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • målet er fullt
    grensa er nådd
  • målet heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • stå i mål
    vere målvakt
  • ta mål av nokon
    måle nokon med auga;
    mønstre (1) nokon
    • dei tok mål av kvarandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    setje seg føre
    • ho tok mål av seg til noko stort
  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
  • utan mål og meining
    utan plan og føremål
    • skrolle på mobilen utan mål og meining
  • vegen er målet
    prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til

isskuring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at breis skurar mot underlaget
  2. stripe, merke etter isskuring (1)

marke

marka

verb

Opphav

norrønt marka; av mark (5

Tyding og bruk

merke (seg);
leggje merke til;
Døme
  • marke på noko;
  • det er ikkje til å marke på det han seier

markør

substantiv hankjønn

Uttale

markøˊr

Opphav

frå fransk; jamfør markere

Tyding og bruk

  1. noko som markerer eller står for ein eigenskap, identitet eller liknande
    Døme
    • ein kulturell markør;
    • musikken dei høyrer på, er ein markør for kva gruppe dei identifiserer seg med
  2. ting, maskindel eller liknande som markerer ei stilling, linje eller grense
    Døme
    • setje ut markørar for å vise kvar bana er
  3. person som markerer såra person, motstandar eller liknande under ei øving
  4. rørleg merke som viser ein posisjon på ein dataskjerm;
  5. person som viser treffpunkt på ei skyteskive
  6. person som noterer poeng i biljard eller liknande
  7. teikn som blir brukt til å identifisere ein tilstand eller sjukdom
    Døme
    • på sjukehuset fann dei ein markør på X-kromosomet
  8. innretning på havbotnen eller på havoverflata for å gjere det lettare å finne att noko

markere

markera

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; samanheng med merke (1

Tyding og bruk

  1. gjere klart synleg eller kjenneleg;
    vise med teikn;
    Døme
    • markere skiløypa med raude band;
    • vi må markere utgjevinga med ein fest;
    • hunden markerte at han var på sporet
  2. i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
    Døme
    • vi må markere motspelarane på hjørnesparka
  3. vere synleg teikn for;
    stå for;
    Døme
    • dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
    • han skal alltid markere seg på møta;
    • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort

markande

adjektiv

Opphav

av marke

Tyding og bruk

verd å leggje merke til;
Døme
  • ei markande hending;
  • dette er ikkje markande