Avansert søk

70 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

a-mål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. dialekt med a-endelse i infinitiv og ubestemt form entall av svake hunkjønnsord, for eksempel å kasta, ei jenta;
    til forskjell fra e-mål
  2. nynorsk skriftnormal med a-endelse i bestemt form entall av sterke hunkjønnsord og i bestemt form flertall av intetkjønnsord, for eksempel bygda, husa;
    til forskjell fra i-mål

Nynorskordboka 39 oppslagsord

snerten

adjektiv

Tyding og bruk

    • ein snerten liten kar
    • jenta var fiks og snerten
    • ein snerten reiskap

skamklippe

skamklippa

verb

Tyding og bruk

klippe så ein skjemmer eller skader
Døme
  • skamklippe kjoletøyet;
  • den vesle jenta hadde skamklipt håret sitt

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i tyding 3 (truleg) frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller fleirtal:
    Døme
    • ho kravde løna si;
    • dei vaska hendene sine;
    • syte for seg og sinesyte for dei ein har ansvar for, særleg familien
    • peikande med trykk:
      • han tok hatten sin til kollektbøsse;
      • vege sine 100 kgvege (litt over) 100 kg;
      • ta si tidta lang tid;
      • gå sin veggå vekk, bort
    • som substantiv:
      • ha sitt på det tørrevere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
  2. i faste uttrykk:
    Døme
    • vere jenta si, guten sinei(n) som er flink, veit å greie seg
  3. brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
    Døme
    • det er guten si bok;
    • det var mor sine ord;
    • dette er Stortinget si sak;
    • Hansen sinefamilien Hansen

Faste uttrykk

  • få sitt
    få det som fell på ein, det ein fortener
  • gjere sitt
    gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
  • gå kvar til sitt
    gå heim, til arbeidet e l
  • i si tid
    eingong
  • til sine tider
    av og til

same 3

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami, eigenleg bunden form av samr adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er identisk med noko som er nemnt eller som ein kan tenkje seg til
    Døme
    • den same jenta som eg såg i går;
    • same dagen;
    • same slaget;
    • på same måten;
    • gjere det same om att
    • som svar på helsing:
      • takk, og deg det same;
      • gå for det sameikkje gjere noko frå el. til
  2. Døme
    • du er same jenta;
    • han gjekk der alltid den same;
    • verda er den same overalt;
    • stoda var den same
    • adverb:
      • alt gjekk sitt same her heimedvs som vanleg
  3. Døme
    • i same stunda

Faste uttrykk

  • i same slengen
    samstundes
  • med det same
    med éin gong, straks
  • vere det same for ein
    ikkje ha noko å seie, kome ut på eitt

ho 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
    Døme
    • mor mi sa at ho skulle gjere det;
    • der kjem Kari, ho spring;
    • eg spurde ho kva ho eigenleg meinte;
    • bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon;
    • brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann;
    • framsyninga slutta som ho byrja;
    • han gav ho boka;
    • gje henne pengane no
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
      • jenta var snill, ho
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
      • ho var lærar, mora
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
      • veska, ho kan du bere
    • brukt føre kvinnenamn
      • ho Kari;
      • ho mor
  2. i genitiv
    Døme
    • den hatten er hennar;
    • mannen hennar Brit
  3. brukt som peikande pronomen
    Døme
    • ho med den gule genseren;
    • ho er det!

fri 4, frie 2

fria

verb

Opphav

av lågtysk vrien; samanheng med norrønt frjá ‘elske’ og fred

Tyding og bruk

  1. be nokon om å gifte seg med ein
    Døme
    • guten fridde til jenta;
    • ho fridde og fekk ja
  2. prøve å gjere seg populær hos nokon
    Døme
    • fri til publikum;
    • partiet frir til ungdomen

framkjømd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. høve til å kome fram;
    Døme
    • det er inga framkjømd over fjellet der
  2. evne til å kome seg fram (i verda);
    Døme
    • det er framkjømd i den jenta

anaforisk, anaforistisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om stil: som bruker anaforar
  2. som viser attende til noko tidlegare i ein språkleg kontekst, til dømes ho som viser attende til jenta i jenta slo seg, men ho gret ikkje
    Døme
    • anaforiske pronomen

a-mål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. målføre med a-ending særleg i infinitiv og ubunden form eintal av svake hokjønnsord, til dømes i å kasta og ei jenta;
    til skilnad frå e-mål
  2. nynorsk skriftnormal med a-ending i bunden form eintal av sterke hokjønnsord og i bunden form fleirtal av sterke inkjekjønnsord, til dømes i bygda og husa;
    til skilnad frå i-mål