Nynorskordboka
framkjømd
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei framkjømd | framkjømda | framkjømder | framkjømdene |
Tyding og bruk
- høve til å kome fram;
Døme
- det er inga framkjømd over fjellet der
- evne til å kome seg fram (i verda);
Døme
- det er framkjømd i den jenta