Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
72 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. sette i stand, ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle et barn – vaske og kle;
    • stelle seg før en går;
    • stelle til gjestebud;
    • stelle huset, hagen;
    • stelle for en
  2. Eksempel
    • stelle pent med sykkelen sin;
    • være flink til å stelle med penger;
    • stelle buskapen;
    • motoren må stelles regelmessig
  3. Eksempel
    • stelle seg dumt;
    • vi fikk stelt det slik at…
    • ironisk:
      • nå har du virkelig stelt det (fint) til – gjort noe galt eller dumt (som er vanskelig å rette opp)

Faste uttrykk

  • stelle med
    sysle, pusle med (noe)
  • stelle opp til
    sette (noen) opp til å gjøre (noe)
  • stelle på
    reparere (noe)
Artikkelside

satirisk

adjektiv

Betydning og bruk

hånlig, spottende, ironisk
Eksempel
  • et satirisk skuespill
Artikkelside

framtidsmusikk, fremtidsmusikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , opprinnelig brukt ironisk om Richard Wagners musikk

Betydning og bruk

  1. musikk som er forut for sin tid;
  2. tanker (1, planer (1 som i beste fall lar seg realisere i en fjern framtid
    Eksempel
    • dette er bare framtidsmusikk
Artikkelside

distanse

substantiv hankjønn

Uttale

distanˊse; distanˊgse

Opphav

gjennom fransk; fra latin distare ‘stå et stykke unna’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • spilleren skåret fra lang distanse
  2. fullført strekning (2) på en gitt lengde eller innen et visst tidsrom
    Eksempel
    • økt utseilt distanse;
    • distansen til Bergen er kortere
  3. i idrett: strekning (2) på en gitt lengde som skal fullføres
    Eksempel
    • være best på de korte distansene;
    • verdensmester i orientering kort distanse
  4. i overført betydning: stort skille;
    Eksempel
    • ironisk distanse;
    • profesjonell distanse;
    • det er viktig å ha en viss distanse til stoffet

Faste uttrykk

  • stå distansen ut
    holde ut til slutt uten å dabbe av
    • fotballkretsen valgte å stå distansen ut i samarbeidet
Artikkelside

by 2

verb

Opphav

norrønt bjóða

Betydning og bruk

  1. invitere til å bli med;
    Eksempel
    • en skal ikke forsyne seg før en blir budt;
    • de bød til fest
  2. være villig til å betale;
    gi pristilbud
    Eksempel
    • han bød 100 kroner per aksje

Faste uttrykk

  • by fram
    • sette fram mat eller drikke og be noen forsyne seg
      • han byr fram et fat med wienerbrød
    • stille til rådighet
      • bygda har unike friluftsområder å by fram til turister
    • legge fram for salg
      • varene ble budt fram for salg
  • by imot
    vekke ubehag eller kvalme;
    jamfør motbydelig
    • maten bød henne imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til fest
  • by opp
    • oppfordre noen til å danse (med seg);
      engasjere
      • by noen opp til dans
    • drive opp prisen med høyere bud
  • by over
    gi et høyere bud
  • by på seg selv
    la andre ta del i egne tanker og følelser;
    vise fram personligheten sin
  • by på
    • tilby mat eller drikke
      • han bød på kaffe
    • føre med seg;
      gi mulighet for
      • by på problemer;
      • undersøke hva et sted har å by på
    • gi bud på
      • by på et gammelt skap
  • by seg fram
    gjøre seg attraktiv for bruk;
    stå til rådighet
    • menn som byr seg fram for kvinner;
    • vidda ligger i solskinn og byr seg fram
  • by seg
    oppstå;
    melde seg
    • vi skal komme så snart det byr seg en anledning;
    • ta det som byr seg
  • by under
    gi et lavere bud
  • by ut
    gjøre kjent at en ønsker å selge en vare, en tjeneste eller lignende
    • familiens boksamling ble budt ut
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbud, innbydelse eller lignende
Artikkelside

bravade

substantiv hankjønn

Uttale

bravaˋde

Opphav

fra fransk ‘tross, skryt’, av brave ‘tapper’

Betydning og bruk

  1. skrytende tale;
    brautende framferd
    Eksempel
    • de måtte høre på bravadene hans
  2. ofte brukt ironisk: oppsiktsvekkende prestasjon
    Eksempel
    • hun fortalte om bravadene sine
Artikkelside

biklang

substantiv hankjønn

Opphav

av bi- (1

Betydning og bruk

tillegg i betydning;
Eksempel
  • en ironisk biklang;
  • stemmen hadde en biklang av skuffelse
Artikkelside

belte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Betydning og bruk

  1. reim av tøy, lær eller metall;
    Eksempel
    • et belte om livet
  2. bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel;
  3. midtre, smal del av menneskekroppen;
  4. beltelignende del av et område eller en overflate
    Eksempel
    • et belte av snø;
    • et belte av barskog
  5. Eksempel
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
  7. bånd (av gummi- eller stålledd) som ulike typer kjøretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
    Eksempel
    • ha blått belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
    • i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
    • i overført betydning: utillatelig angrepsmetode
Artikkelside

berømmelig

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘rosverdig’

Betydning og bruk

mest ironisk, spøkefullt: minneverdig, berømt
Eksempel
  • jeg har ikke sett henne siden den berømmelige kvelden;
  • det berømmelige programmet
Artikkelside

augur

substantiv hankjønn

Uttale

auguˊr

Opphav

fra latin ‘fugletyder, tegntyder’

Betydning og bruk

  1. romersk prest som blant annet tok varsler av fuglenes atferd
  2. ironisk: person med spesiell innsikt;
    en som er innvidd
    Eksempel
    • augurene i ledelsen
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

augur

substantiv hankjønn

Uttale

auguˊr

Opphav

frå latin ‘fugletydar, teikntydar’

Tyding og bruk

  1. romersk prest som tok varsel for staten mellom anna av fugleskrik og fugleflog
  2. ironisk: person med særleg innsikt;
    ein som er innvigd
    Døme
    • augurane i leiinga
Artikkelside
Side 4 av 5