Bokmålsordboka
bravade
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bravade | bravaden | bravader | bravadene |
Uttale
bravaˋdeOpphav
fra fransk ‘tross, skryt’, av brave ‘tapper’Betydning og bruk
- skrytende tale;brautende framferd
Eksempel
- de måtte høre på bravadene hans
- ofte brukt ironisk: oppsiktsvekkende prestasjon
Eksempel
- hun fortalte om bravadene sine