Artikkelside

Bokmålsordboka

augur

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en augur	auguren	augurer	augurene

Uttale

auguˊr

Opphav

fra latin ‘fugletyder, tegntyder’

Betydning og bruk

romersk prest som blant annet tok varsler av fuglenes atferd
ironisk: person med spesiell innsikt;
en som er innvidd
Eksempel
- augurene i ledelsen