Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
103 treff
Bokmålsordboka
49
oppslagsord
realisere seg selv
Betydning og bruk
bruke sine evner og anlegg fullt ut
;
Se:
realisere
Artikkelside
gagn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gagn
;
beslektet
med
gogn
Betydning og bruk
nytte
(
1
I)
,
hjelp
Eksempel
ha
gagn
av
;
være til
gagn
;
gjøre mer skade enn
gagn
Faste uttrykk
til gagns
grundig, fullt ut
Artikkelside
hel
1
I
,
heil
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heill
Betydning og bruk
ikke i stykker
;
uskadd, i stand
Eksempel
koppen er hel
;
buksa er like
hel
;
strømpene er
hele
;
det var ikke et
helt
egg igjen i kartongen
av samme materiale
;
ublandet
Eksempel
en genser i
hel
ull
i sin fulle størrelse
;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
et
helt
brød
;
en
hel
time
;
hele
dagen
;
i
hele
år
;
hele
verden
;
få
hele
arven
;
utslette en
hel
by
;
skjelve over
hele
kroppen
;
steke fisken
hel
;
fortelle den
hele
og fulle sannhet
brukt som
substantiv
to halve er en
hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
vi så
hele
flokker av ryper
;
det er en
hel
evighet siden
;
en
hel
hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
det var
hele
40 stykker av dem
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
helt
sikkert
;
begynne
helt
forfra
;
bilen er
helt
ny
;
jeg er
helt
utkjørt
;
vente seg noe
helt
annet
;
temperaturen var
helt
nede i –30 °C
Faste uttrykk
det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(5)
hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør
eller
vindu
hele greia
alt sammen
jeg har mest lyst til å glemme hele greia
hele tall
tall som ikke er brøker
hele tiden
støtt og stadig
;
alltid
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut
,
fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
på mange måter
;
stort sett
;
i det store og hele
det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
i nektende uttrykk: på noen måte
hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside
heldigital
,
heildigital
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
fullt ut basert på
digital
(2)
teknologi
Eksempel
heldigitale løsninger
;
et heldigitalt tidsskrift
;
heldigital radio
Artikkelside
halvspråklig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke behersker noe språk fullt ut
Eksempel
en del innvandrerbarn står i fare for å bli
halvspråklige
i stedet for tospråklige
Artikkelside
gjennomsyre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
prege fullt ut
Eksempel
være
gjennomsyret
av noe
;
materialismen
gjennomsyrer
samfunnet
;
ideen
gjennomsyrer
alt han har skrevet
Artikkelside
fingerspiss
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Faste uttrykk
til fingerspissene
helt og holdent; fullt ut
Artikkelside
sirkushest
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hest som gjør kunster på sirkus
person som mestrer en kunst fullt ut
person som er vant med å være i rampelyset i et visst miljø
Eksempel
politiske sirkushester
;
de gamle sirkushestene er tilbake i manesjen
Artikkelside
utlært
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har lært et yrke
eller lignende
(fullt ut)
Eksempel
betrakte seg som
utlært
;
være
utlært
gartner
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Betydning og bruk
med retning
eller
bevegelse innenfra og utover
Eksempel
gå ut av huset
;
ut!
–
vekk fra rommet, huset
eller lignende
;
gå ut på gata
;
gå ut og spise
;
døra slår ut
;
slå ut vannet
;
se ut av vinduet
;
leiligheten vender ut mot gata
;
komme seg ut
;
bryte seg ut
i overført betydning
:
melde seg ut av laget
;
krigen brøt ut
;
bryte ut av miljøet
;
gå ut over
(
eller
utover) mandatet
fra et sentrum, et opphavssted
grenene vokser ut fra stammen
;
neset stikker ut i sjøen
;
strekke ut armen
;
gi ut bøker
;
gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning)
;
ut fra dette kan vi slutte
;
flytte ut (fra hjemmet, landet)
;
føre ut varer
;
vi må ut for å fortelle om våre produkter
–
til utlandet, utenlands
fra det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
dra lenger ut i dalen
;
ut mot fjorden
til større
vidde
(
2
II)
eller
mengde
strekke ut duken
;
sy ut kjolen
som
preposisjon
:
fiskerflåten stod ut sundet
av noe en har til rådighet
Eksempel
låne ut penger
;
måtte ut med opplysningene
;
ut med språket!
–
si sannheten!
fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater
;
ta ut sine siste krefter
;
skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
om tid: framover
Eksempel
skyte ut fristen
;
kom igjen ut i neste uke
;
vare dagen ut
–
hele dagen
;
forlenge forbudet ut over
(
eller
utover) 1. mai
som
preposisjon
:
bli værende ut året
over det hele
Eksempel
skitne ut klærne sine
;
skjemme ut noe
;
skjemme seg ut
;
det går ut over meg
til fullføring, helt, ferdig
Eksempel
lese ut boka
;
sove ut
;
gråte ut
;
slite seg ut
;
snakke ut
;
fylle ut et skjema
;
skjære, hogge ut (figurer) i tre
;
det er fullt ut forståelig
;
holde ut
;
stå løpet ut
;
komme uheldig ut
til ingenting, bort
slokne, dø ut
;
blåse, tørke ut noe
;
kutte ut (forbindelsen, røyken)
i stand, ferdig
ruste ut et skip, en hær
i det ytre
Eksempel
se, høres rart ut
;
det ser ut til å bli regn
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
dra ut med
ta tid (med en avtale, hendelse)
drikke ut
tømme glasset
eller lignende
drite seg ut
også
i overført betydning
: gjøre seg til latter
gå ut og inn hos noen
være stadig gjest hos (noen)
gå ut
også: gå på byen, på restaurant, i selskap
eller lignende
komme ut på ett
være hipp som happ
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
rase ut
rase fra seg
se godt ut
ha et godt, sunt utseende
vite verken ut eller inn
ikke ha noen utvei, se
vite
Artikkelside
Nynorskordboka
54
oppslagsord
heime
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heima
Tyding og bruk
i heimen
;
på heimstaden
;
der ein bur
Døme
halde seg heime
;
bu heime hos foreldra
;
i går var eg heime heile dagen
;
borte bra, men heime best
i heimlandet
Døme
han var heime ein snartur frå USA sist sommar
;
ho har slått gjennom som pianist både ute og her heime
Faste uttrykk
høyre heime
ha opphavet sitt eller heimstaden sin
deltakarane høyrer heime i Fyresdal
ha plassen sin
;
passe inn
låta høyrer heime i rocken
;
det høyrer ingen stad heime
kjenne seg heime
finne seg vel til rette
ha full innsikt i noko
;
kjenne at ein rår fullt ut med noko
kjenne seg heime i det engelske språket
treffe nokon heime
falle i smak hos nokon
teatret trefte folk heime denne gongen òg
vere heime i
ha full innsikt i
;
kjenne at ein rår fullt ut med noko
ho var vel heime i filosofien
Artikkelside
heil
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heill
Tyding og bruk
ikkje sund
;
uskadd, i stand
Døme
buksa er heil
;
egget er like heilt
;
vindauga er heile
av same materialet
;
ublanda, usamansett
Døme
heil ull
i full storleik
;
udelt, uredusert, fullstendig
Døme
eit heilt brød
;
heile året
;
i heile dag
;
heile verda
;
elevar frå heile byen
;
få heile arven
;
eg har vondt i heile kroppen
;
han har det heile og fulle ansvaret for krisa
brukt som
substantiv
to halve er ein heil
svær, stor, dugeleg
Døme
ei heil mengd
;
heile flokkar med elg
ikkje mindre enn
Døme
heimturen tok heile 15 timar
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Døme
det er heilt sikkert
;
eg er heilt utsliten
;
dette er heilt etter min smak
;
temperaturen var heilt nede i –39 °C
Faste uttrykk
det heile
alt i hop
ha overoppsyn med det heile
ein heil del
nokså mykje eller mange
fullt og heilt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
stille seg fullt og heilt bak leiaren
heil ved
massivt tre
ei list av heil ved
heilstøypt
(2)
,
solid
(5)
slike folk er heil ved
heil vegg
vegg utan dør eller vindauge
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
heile tal
tal som ikkje er brøkar
heile tida
støtt og stadig
;
alltid
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
heilt ut
fullt ut
,
fullt og heilt
teateret er heilt ut finansiert av staten
i det heile teke
på mange måtar
;
stort sett
;
i det store og heile
eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
i nektande uttrykk: på nokon måte
eg angrar ikkje i det heile teke
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside
halvspråkleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan noko språk fullt ut
Døme
vere å rekne som halvspråkleg
Artikkelside
vel
2
II
adverb
Opphav
norrønt
vel
,
trykktungt i
tyding
1–7, trykklett i
tyding
8–10
;
truleg
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
godt,
bra
Døme
stå vel til
;
leve vel
;
vel møtt!
vel heim!
gjere vel
–
gjere ei god gjerning
;
gjer så vel!
–
ver så god!
kome vel med
;
det er vel og bra
nøye
(
2
II)
, omhugsamt
Døme
sjå vel etter
;
tenkje seg vel om
;
det var vel laga
tydeleg
,
skilleg
Døme
høyre, sjå noko vel
gjerne, utan bry
eller
strev
Døme
dei kunne vel ha gjort det
rikeleg
;
fullt ut;
jamfør
òg
så vel som
Døme
kåpa var vel lang
;
godt og vel 50 hl sild
;
50 hl og vel så det
;
vente både vel og lenge
;
løna var vel fortent
i vedgåing: rett nok
Døme
vel er det sant, men ikkje ærefullt
;
det kan vel vere at det er slik
i, som stadfesting, oppsummering:
Døme
vel, så gjer vi det
;
vel, slik er stoda
;
ja vel, er det slik å forstå
for å uttrykkje noko sjølvsagt:
da
(
3
III
, 5)
Døme
det ser du vel!
kvar går turen? – Til fjells vel!
for å uttrykkje det sannsynlege: nok,
truleg
,
venteleg
Døme
ja, det er vel slik
;
det kan vel hende
;
ho greier det vel
i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
Døme
du er vel frisk?
du kjem vel i kveld?
det er vel aldri nypresten?
Faste uttrykk
måle vel
gje godt mål
vel å merke
legg serleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
fullgild
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld fullt ut
;
fullgod
Døme
ha fullgild grunn
Artikkelside
utnytte
utnytta
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
nytte ut, gjere (fullt ut) bruk av
Døme
utnytte vasskrafta, råstoffa, området
;
utnytte sjansane
;
utnytte dagslyset
nytte (nokon annan) til eiga vinning
;
misbruke
,
utbyte
(
2
II)
Døme
utnytte arbeidarane
Artikkelside
utlært
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har lært eit yrke (fullt ut)
Døme
vere
utlært
gartnar
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
underskrive
underskriva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
skrive under (på), setje namnetrekket under (som teikn på godkjenning
eller
samtykke)
Døme
underskrive brevet, oppropet
;
det kan eg underskrive på
–
garantere, forsikre, vere fullt ut samd i
Artikkelside
tipp topp
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
særs fin, førsteklasses
vere i tipp topp stand
som
adverb
: fullt ut, heilt
ei tipp topp moderne leilegheit
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100