Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 53 oppslagsord

underdønning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dønning (1) frå ein tidlegare vind enn den som blæs i stunda

tverrskips

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som går på tvers av lengderetninga på eit skip (2, 4)
    • ein tverrskips bjelke
  2. som adverb:
    • vinden blæs tverrskips

sørvest 2

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

Døme
  • det blæs av, frå sørvest

søraust 2

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

Døme
  • dra mot søraust;
  • det blæs frå søraust

sønna

adverb

Opphav

norrønt sunnan; av syd-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinden blæs sønna
  2. som preposisjon: sønnanfor
    Døme
    • sønna åsen

særleg

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Tyding og bruk

  1. som er utanom det vanlege;
    Døme
    • ha ein særleg skyldnad til å gjere noko;
    • i særlege høve
  2. brukt som adverb:
    Døme
    • skaden var ikkje særleg stor;
    • særleg var han snarsint;
    • det blæs mykje på Vestlandet, særleg kring Stad

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein stor, svær kar;
    • ein svær lastebil;
    • svære summar;
    • det høyrde svære fjellvidder til garden
  2. Døme
    • det er svært som det blæs;
    • ha svært til hastverk
    • dugande, flink
      • vere ein svær jeger;
      • vere svær til å gå på ski
  3. som adverb: i høg grad;
    Døme
    • vere svært flink, sliten;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra

suse

susa

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. lage ein veikt brusande eller kvesande lyd;
    Døme
    • det susar og blæs;
    • fossen susa og brusa;
    • kjelen stod og susa på omnen;
    • det susa for øyra
  2. fare snøgt
    Døme
    • bilane susa forbi;
    • snøballane susa gjennom lufta;
    • det gjekk så det susa
    • i presens partisipp:
      • kome i susande fart
  3. leve i sus og dus;
    Døme
    • suse og drikke

stormnatt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

natt da det blæs storm

stode

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt staða; av stå (3

Tyding og bruk

  1. det å stå eller vere på ein stad
  2. stilling (2, 3 og 5)
  3. kant som vinden blæs frå