Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
105 treff
Bokmålsordboka
40
oppslagsord
slig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
;
samme opprinnelse som
lavtysk
slick
‘leirblandet søle’
Betydning og bruk
finknust konsentrat av malm
Artikkelside
slafse
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
plaske
,
søle
(
2
II
, 1)
ete grådig, smatte
Eksempel
slafse
i seg maten
slurve
(
2
II)
Eksempel
slafse
arbeidet fra seg
Artikkelside
slabbe
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
søle
(
2
II
, 1)
,
slafse
Artikkelside
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skitr
Betydning og bruk
ekskrement
,
lort
smuss
,
søle
(
1
I)
Eksempel
leve i
skitt
og elendighet
skrap
,
rask
(
1
I)
Eksempel
denne bilen er noe
skitt
ussel, ynkelig person
du er en
skitt
i
forbindelser
som
Faste uttrykk
kaste skitt på
omtale på en ufin måte
la skitten gro
forsømme rengjøringen
skitt au
pytt, blås, la gå
skitt la gå
pytt, blås, la gå
Artikkelside
sjask
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
søle
(
1
I
, 1)
,
slaps
slurv
(
2
II)
;
slurvet utført arbeid
Artikkelside
sabbe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
egentlig
‘gå i søle’
Betydning og bruk
gå langsomt og tungt
Eksempel
gå og
sabbe
i sørpe og snø
Artikkelside
prikkete
,
prikket
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
besatt med prikker
Eksempel
et
prikkete
slips
;
ansiktet var
prikkete
av søle
Artikkelside
gjørme
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
gørr
(
1
I)
Betydning og bruk
blanding av vann, jord, skitt
og lignende
;
mudder, søle, slam
Eksempel
stien var full av
gjørme
Artikkelside
flekke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flekka
Betydning og bruk
sette flekker på
;
søle til
Eksempel
flekke til blusen
male over slitte steder før første strøk med maling på en overflate
Eksempel
vi begynte med å flekke veggene
fylle hull i mur med sement
Artikkelside
dy
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dý
Betydning og bruk
gjørme
,
søle
(
1
I
, 1)
;
sump
,
hengemyr
(1)
,
dike
(2)
Eksempel
våt som dy
;
dy og dike
Artikkelside
Nynorskordboka
65
oppslagsord
søl
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
søle
(
2
II)
Tyding og bruk
det å søle
Døme
slutt med det sølet!
noko som er sølt
;
griseri
,
spill
Døme
det var mykje søl på golvet
tynn, dårleg drikk
eg drikk ikkje slikt søl
Artikkelside
svasse
svassa
verb
Vis bøying
Opphav
truleg lydord
Tyding og bruk
gå i væte, stelle med væte
;
skvalpe
,
søle
(
2
II)
Døme
gå og svasse i bløyta
;
det svassar i skoa
Artikkelside
svalle
2
II
svalla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
svalla
‘svire’
;
truleg
eigenleg
‘vere i uroleg rørsle’
Tyding og bruk
skvalpe
,
susle
,
søle
(
2
II)
Døme
svalle og drikke
Artikkelside
susle
,
sutle
susla, sutla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
sudde
Tyding og bruk
arbeide, rote i væte
;
plaske
,
søle
(
2
II)
Døme
susle
med vasking
gje ein klukkande lyd
;
skvalpe smått
Døme
det suslar i flaska
tøyse
(
2
II)
,
vase
(
3
III)
Faste uttrykk
susle bort
søle vekk
Artikkelside
surke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
myglvoren skorpe på kjøt
eller
fisk
gjørme,
søle
(
1
I)
Artikkelside
sulle
2
II
sulla
verb
Vis bøying
Opphav
og
lågtysk
sull
‘drope’
;
samanheng
med
svalle
(
2
II)
Tyding og bruk
søle bort tida
;
svive ikring
Døme
gå og sulle
rusle for seg sjølv
Artikkelside
sulke
sulka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
søle
(
2
II)
Tyding og bruk
grise, skitne, skjemme ut (med noko vått)
;
søle
(
2
II)
Døme
sulke til, ut noko
Artikkelside
subbe
2
II
subba
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
svabbe
Tyding og bruk
arbeide, gå i søle, væte
Døme
soldatane gjekk og subba i søle under heile utmarsjen
gå tungt og dragande
subbe rundt i tøflar
slepe
(
2
II
, 1)
kjolen subba i bakken
feie, sope hardt og vørdlaust
Døme
subbe i hop terningane
;
subbe inn pengar
;
subbe med, til seg
;
subbe ned det som stod på bordet
;
subbe saman noko i ein fart
Artikkelside
strende
2
II
strenda
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
eigenleg
‘lage til ei strand’
Tyding og bruk
moke, skuffe bort jord, søle
og liknande
Artikkelside
spille
2
II
spilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spilla
Tyding og bruk
sløse bort, øydeleggje
Døme
spille tida med snakk
i
perfektum partisipp
:
spilt møde
misse
(
1
I)
,
søle
(
2
II)
,
øyde
(
3
III)
Døme
spille mjølk
;
spille høy
i
perfektum partisipp
, etter
engelsk
:
Faste uttrykk
gråte over spilt mjølk
sørgje fåfengt over noko
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100