Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
125 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

hus

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hús

Betydning og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
    Eksempel
    • bygge hus;
    • ha både hus og hytte;
    • et toetasjes hus;
    • sette opp nye hus på gården
  2. Eksempel
    • i pressområder er det vanskelig å skaffe seg hus;
    • husets folk;
    • barna i huset;
    • være herre i eget hus
  3. personer som bor i et hus;
    husstand, familie
    Eksempel
    • en venn av huset;
    • vekke hele huset
  4. kongelig eller adelig familie eller slekt
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
    Eksempel
    • representantenes hus
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
  9. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
  10. i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill;
    kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • gå hus forbi
    ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
    • jentenes prestasjoner har gått hus forbi;
    • navnet gikk meg hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • holde åpent hus
    ta imot gjester uten spesiell innbydelse
  • hus under hver busk
    tilholdssted hvor som helst
  • i hus
    under tak;
    innendørs
    • få avlingen i hus;
    • vi kom i hus før været brøt løs
  • ikke til å være i hus med
    umulig å bo sammen med
  • på huset
    • på arbeidsplassen;
      internt
      • vi skal ta for oss forholdene her på huset
    • som blir betalt av en restaurant eller lignende
      • vi håper vodkaen er på huset
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Betydning og bruk

  1. hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
    Eksempel
    • hun hadde hatt med slør;
    • han tok hatten av da han kom inn
  2. noe med form som ligner en hatt (1)
    Eksempel
    • hatten på en sopp;
    • fjellene med sine hvite hatter
  3. i overført betydning: rolle (1, 3);
    Eksempel
    • hun sjonglerer mange ulike hatter;
    • han er en person med flere hatter i norsk kulturliv

Faste uttrykk

  • bære sin hatt som en vil
    være fri og uavhengig
  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • herre min hatt!
    brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
    • herre min hatt for en oppførsel!
    • herre min hatt, hva gjør du der?
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • la hatten gå rundt
    samle inn penger
  • løfte på hatten
    ta hatten av for å hilse
  • mann med hatt
    bilist som kjører langsomt
  • noe å henge hatten på
    • grunn til klage eller kritikk
      • for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
    • noe å støtte seg til
      • arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
  • sannelig min hatt!
    utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
    sannelig
    • det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
    • sannelig min hatt, der kommer de
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • stå med hatten i hånden
    være underdanig
  • ta hatten av for
    vise anerkjennelse eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være på hatt med
    kjenne noen såpass at en hilser
Artikkelside

grand-seigneur

substantiv hankjønn

Uttale

grangsenjøˊr

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

fornem herre
Artikkelside

ærverdig

adjektiv

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

verdig eller respektinngytende på grunn av høy alder, høy stand eller kvalitet
Eksempel
  • en ærverdig gammel herre;
  • en ærverdig middelalderkirke
Artikkelside

vokativ

substantiv hankjønn

Opphav

latin (casus) vocativus, av vocare ‘kalle, rope på’

Betydning og bruk

i visse språk: kasus for person som en tiltaler, for eksempel latin domine ‘Å, herre’, tiltalekasus
Artikkelside

utseende 2

adjektiv

Betydning og bruk

som ser slik eller slik ut
Eksempel
  • en stilig utseende herre
Artikkelside

tyrann

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘hersker, herre’, opphavlig om enehersker i fri stat i det gamle Hellas

Betydning og bruk

  1. brutal enehersker
  2. herskesyk eller altfor dominerende person
Artikkelside

trelle, træle

verb

Betydning og bruk

  1. arbeide som trell
    Eksempel
    • trelle under en hard herre
  2. slite og streve
    Eksempel
    • trelle for en ussel lønn
Artikkelside

tjener

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þénari

Betydning og bruk

  1. person som er ansatt i større hus for å oppvarte herskapet og sørge for praktiske gjøremål som å ta imot besøkende og vise dem til rette, servere og lignende;
    person som tjener (2) på gård og lignende
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • en folkets tjener
    • i bibelspråk: underdanig, ydmyk person
      • tal Herre, din tjener hører! (1. Sam 3,9)
  3. i edb: server
    Eksempel
    • filtjener, skrivetjener
Artikkelside

stilig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en stilig drakt;
  • en stilig dame, herre
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

herske

herska

verb

Opphav

av lågtysk herschen; samanheng med herre (1

Tyding og bruk

  1. øve makt;
    rå (6, 1), regjere, styre
    Døme
    • Napoleon herska over store delar av Europa
    • brukt som adjektiv
      • den herskande klassa i samfunnet
  2. vere rådande, vere til stades, dominere
    Døme
    • det skal herske rettferd i samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • den herskande ideologien i samfunnet
Artikkelside

herremann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herramaðr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein eldre, elegant herremann i dress
  2. om eldre forhold: stormann, herre (1, 1)
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere/bli herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen
Artikkelside

herne 2

adverb

Opphav

norrønt hérna, av hér; jamfør herre (2

Tyding og bruk

Døme
  • eg står herne;
  • herne og derne
Artikkelside

herredag

substantiv hankjønn

Opphav

av herre (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold i Danmark: årleg møte mellom konge og riksråd til rådlegging og rettarting
  2. om eldre forhold i Noreg: møte av adelsmenn og lagmenn som under leiing av kongelege kommissærar var høgaste domstolen i landet, gav påbod og tok imot klager og ynske frå allmugen
Artikkelside

herskar

substantiv hankjønn

Opphav

av herske

Tyding og bruk

person som herskar over noko eller nokon;
Døme
  • ein streng herskar
Artikkelside

herr 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som herre (1

Tyding og bruk

tittel (2) brukt føre namn og titlar på menn;
forkorta hr.
Døme
  • herr Olsen;
  • herr direktør
Artikkelside

grandseigneur

substantiv hankjønn

Uttale

grangsenjøˊr

Opphav

fransk

Tyding og bruk

fornem herre
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 3);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    • noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    • ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside

ærverdig

adjektiv

Opphav

etter tysk ehrwürdig

Tyding og bruk

som (til dømes på grunn av høg alder, høg stand og liknande) fortener ære og vyrdnad;
Døme
  • ein ærverdig gammal herre;
  • ei gammal, ærverdig kyrkje
Artikkelside
Side 4 av 7