Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
345 treff
Bokmålsordboka
153
oppslagsord
lump
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tilnavn
lumpr
;
trolig
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
lomp
‘klump, stykke, fille’
Betydning og bruk
avsaget ende av en stokk
;
vedkubbe
firkantet stykke torv
arbeidsklær
Artikkelside
hale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hala
;
av
lavtysk
Betydning og bruk
trekke eller dra med lange, kraftige tak
Eksempel
hale
i hver sin ende av tauet
;
hal i og dra!
de halte og dro av alle krefter
;
hale inn fisken
;
hale
av sted med noen
;
jeg måtte
hale
svarene ut av henne
Faste uttrykk
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
hale ut
strekke, forlenge
hale ut tiden
hale/dra i land
få i stand til slutt
;
berge
dra i land en avtale
;
de halte seieren i land
Artikkelside
historie
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
historia
‘undersøkelse, viten’
Betydning og bruk
utviklingsgang
i tid uten nærmere avgrensning
Eksempel
jordens
historie
;
menneskehetens
historie
(vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling
eller
en avgrenset del av den
Eksempel
landene i Midtøsten har en svært gammel
historie
;
være godt inne i Norges eldste
historie
;
Bergen bys
historie
;
historiens
første kvinnelige president
som etterledd i ord som
bibelhistorie
litteraturhistorie
lokalhistorie
middelalderhistorie
slektshistorie
språkhistorie
verdenshistorie
livsløp, skjebne
Eksempel
vi fikk høre hele hennes
historie
verk, (lære)bok i
historie
(2)
Eksempel
skrive Norges
historie
fra 1814 til 1905
skolefag, studium med
historie
(2)
som emne
Eksempel
ha tre timer
historie
i uka
;
studere
historie
;
ta mastergrad i
historie
mindre fortelling, anekdote, skrøne
Eksempel
fortelle
historier
;
grove
historier
;
morsomme
historier
;
dikte opp en fæl
historie
(pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
Eksempel
det ble en dyr
historie
;
en nydelig
historie
;
han har visst vært innblandet i en del småkriminelle
historier
som etterledd i ord som
magehistorie
hjertehistorie
Faste uttrykk
gå over i historien
bli husket (for noe)
ta slutt, være til ende
historiens dom
ettertidens vurdering
historiens skraphaug
sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
apartheid havnet på historiens skraphaug
skape historie
utrett noe som vil huskes for ettertiden
;
skrive historie
skrive historie
utrette noe som vil huskes for ettertiden
;
skape historie
være historie
ikke finnes lenger
;
være forbi, foreldet eller gammeldags
dette er nå
historie
Artikkelside
munning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
jamfør
munne
Betydning og bruk
ytterste eller nederste del eller ende, særlig av elv, fjord eller dal
;
os
(
2
II
, 1)
som etterledd i ord som
elvemunning
ytre ende av et rør, særlig av løp på skytevåpen
Eksempel
munningen
på en revolver
som etterledd i ord som
børsemunning
Artikkelside
munne
verb
Vis bøyning
Opphav
av
munn
Faste uttrykk
munne ut i
renne ut i
elva munner ut i havet
ende med
talen munnet ut i en appell om samhold
Artikkelside
munne ut i
Betydning og bruk
Se:
munne
renne ut i
Eksempel
elva munner ut i havet
ende med
Eksempel
talen munnet ut i en appell om samhold
Artikkelside
komme til livs
Betydning og bruk
få gjort ende på (noe eller noen)
;
Se:
komme
Eksempel
vi må komme mobbingen til livs
Artikkelside
kolv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kolfr
Betydning og bruk
fritthengende metallstang i bjelle eller klokke
;
knebel
(
2
II)
pilformet ende på bøyle i eldre type hengelås
Artikkelside
kåle
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
kálast
‘gå til grunne’
;
av
kål
Betydning og bruk
skjære blader av rotfrukter
ødelegge, gjøre ende på
Eksempel
kåle det til for seg selv
Artikkelside
løgn
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
lygð
og
lygi
;
beslektet med
lyve
Betydning og bruk
det å
lyve
Eksempel
gripe noen i
løgn
utsagn som ikke er sant
;
usannhet
,
skrøne
(
1
I)
Eksempel
fare med
løgn
;
det er
løgn
fra ende til annen
;
det var blank løgn
;
de trodde på alle løgnene
;
spre løgner om folk
Faste uttrykk
hvit løgn
løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet
;
nødløgn
Artikkelside
Nynorskordboka
192
oppslagsord
landnot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
not
(
1
I)
som er festa til land i ein ende
Artikkelside
nubb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
nuv
(
1
I)
, opphavleg ‘liten stump, bit, stykke’
Tyding og bruk
liten, grov stift
;
skoplugg (av jern)
;
nudd
avkorta ende av noko, tagg
Artikkelside
hale
3
III
hala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
hala
;
av
lågtysk
halen
Tyding og bruk
trekkje
eller
dra med lange, kraftige tak
Døme
hale i kvar sin ende av tauet
;
hal i og dra!
dei halte og drog av alle krefter
;
hale opp den eine makrellen etter den andre
;
hale av stad med nokon
;
eg måtte hale svara ut av henne
Faste uttrykk
hale i land
få i stand til slutt
;
berge
hale sigeren i land
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
hale ut
strekkje, forlengje
hale ut tida
Artikkelside
på bikken
Tyding og bruk
Sjå:
bikk
i ferd med å
bikke
(2)
Døme
bussen vart hengande på bikken
i ein situasjon som kan ende godt eller dårleg
Døme
forballkampen stod på bikken
Artikkelside
bikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
bikke
;
vipp
(
2
II)
Faste uttrykk
på bikken
i ferd med å
bikke
(2)
bussen vart hengande på bikken
i ein situasjon som kan ende godt eller dårleg
forballkampen stod på bikken
Artikkelside
munne ut i
Tyding og bruk
Sjå:
munne
renne ut i
Døme
elva munnar ut i havet
ende med
Døme
tala munna ut i ein appell om samhald
Artikkelside
munne
munna
verb
Vis bøying
Opphav
av
munn
Faste uttrykk
munne ut i
renne ut i
elva munnar ut i havet
ende med
tala munna ut i ein appell om samhald
Artikkelside
munning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
munne
Tyding og bruk
ytste eller nedste del
eller
ende, særleg av elv, fjord eller dal
;
os
(
2
II
, 1)
som etterledd i ord som
elvemunning
ytre ende av eit røyr, særleg av løp på skytevåpen
Døme
munninga på ein revolver
som etterledd i ord som
børsemunning
Artikkelside
kome
2
II
,
komme
2
II
koma, komma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma
Tyding og bruk
nærme seg
;
vere i rørsle mot
Døme
det kjem folk
;
der kjem toget
;
dei kom farande i full fart
;
hunden kom springande
;
kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling)
;
møte opp, vitje
Døme
dei kom samstundes
;
dei kom ikkje fram før etter middag
;
endeleg kjem våren
;
det kom regn på isen
;
sorga kom over han
;
pakka kom fram i går
;
kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
kome
i brann
;
ho er
komen
til medvit
;
han
kom
til skade
;
kome
til krefter etter sjukdomen
;
kome til seg sjølv att
;
kome i tankar om noko
;
dei kom raskt i god stemning
syne seg
;
dukke opp
Døme
spirene
kjem
til våren
;
ho kom fram frå gøymestaden
;
bilen kom rundt svingen
;
boka kom ut i haust
;
saka kjem i avisa i morgon
;
det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå
;
stamme frå
Døme
ein stad må pengane kome frå
;
dei kjem frå ei stor slekt
;
kvar kjem du frå?
følgje
(
3
III
, 2)
Døme
det kjem i neste kapittel
;
dei kom rett etter oss
;
vi skal på hytta i helga som kjem
;
etter a kjem b
brukt som adjektiv:
komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
båten kom vel i hamn
;
dei kom trygt over fjellet
;
kome til semje om noko
;
kome gjennom boka
;
kome på fote att
;
kome til makta
;
vi kjem ingen veg utan hjelp
;
dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
støyte borti
;
røre ved
eg kom borti kaffikoppen så han velta
ha å gjere med
;
få kontakt med
uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt
;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
bli dregen inn i noko utan å vilje det
ho kjem stadig opp i problem
bli trekt ut til å ha eksamen i
eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke
;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg frå
lure seg unna noko
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn
;
han kjem seg etter sjukdomen
;
ho har kome seg i matte
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 3)
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
(2)
;
få høve til
han kom til å tenkje på noko
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går
kome ut
bli gjeven ut
den første plata deira kom ut i vår
bli kjend
det som hende, må aldri kome ut
stå fram
;
fortelje til andre at ein er skeiv
ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
Artikkelside
kolv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kolfr
Tyding og bruk
fritthengande metallstong i bjølle eller klokke
;
knebel
(
1
I)
pilforma ende på bøyelen i ein eldre type hengjelås
liten stokk
;
kolbe
(1)
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100