Avansert søk

574 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 572 oppslagsord

profesjonalisering

substantiv hokjønn

Opphav

av profesjonalisere

Tyding og bruk

det å gjere noko til eit yrke;
det å gjere meir profesjonell
Døme
  • profesjonaliseringa av politikken

feige ut

Tyding og bruk

la vere å gjere noko (på grunn av feigskap);
trekkje seg;
Sjå: feige
Døme
  • ho feigar ikkje ut i alpinbakkane

pløye

pløya

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Tyding og bruk

  1. vende det øvste jordlaget med plog (1)
    Døme
    • pløye eit jordstykke
    • brukt som adjektiv:
      • pløgd mark
  2. bane veg, som med ein plog
    Døme
    • han pløgde seg gjennom folkemengda
  3. i overført tyding: føre, bringe
    Døme
    • avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • dei måtte pløye ned avlingane sine
    • meie ned
      • gjerdet vart pløgd ned av bussen
  • pløye opp
    • pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
      • pløye opp ein åker
    • øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
      • snøskuterane pløyer opp skiløypene
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • han pløgde opp ein armring frå vikingtida

plikt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk plicht ‘yting’

Tyding og bruk

  1. noko ein er pålagd å gjere, til dømes av styresmaktene, arbeidsgjevar eller som følgje av ei bindande avtale
    Døme
    • ha plikt til å møte opp;
    • offisielle plikter
  2. noko ein etter moralske eller religiøse levereglar kjenner seg bunden til å gjere
    Døme
    • ha moralsk plikt til å hjelpe

plenty

adverb

Uttale

plenˊti

Opphav

frå engelsk ‘mengde’

Tyding og bruk

rikeleg, flust;
fullt opp av;
nok av
Døme
  • ha plenty med tid;
  • dei hadde plenty å gjere

pløye opp

Tyding og bruk

Sjå: pløye
  1. pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
    Døme
    • pløye opp ein åker
  2. øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
    Døme
    • snøskuterane pløyer opp skiløypene
  3. få opp av jorda ved hjelp av plog
    Døme
    • han pløgde opp ein armring frå vikingtida

pliktarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid som nokon har pålagt ein å gjere
Døme
  • husmannen hadde pliktarbeid hos bonden

forsøkje, forsøke

forsøkja, forsøka

verb

Opphav

frå lågtysk, frå tysk ‘søkje mot eit mål’; av for- (2 og søkje (2

Tyding og bruk

gjere eit forsøk på noko
Døme
  • han har forsøkt alt;
  • forsøkje å finne løysingar

Faste uttrykk

  • forsøkje seg
    freiste å gjere noko utan å vere sikker på å lukkast
    • ho forsøkte seg på ein solokarriere

aksel 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫxl

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og overarm;
    Døme
    • leggje armen kring akslene til nokon;
    • skyte akslene i vêret
  2. rundvoren høgd i fjellside (nedover frå høgste toppen)

Faste uttrykk

  • dra på akslene
    likesælt eller forakteleg vise at noko er leitt eller ikkje som det skal, men lite og inkje å gjere ved
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra

dissimilasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dissimilis ‘ulik’

Tyding og bruk

  1. det å gjere ulik ved å dissimilere (1)
    Døme
    • balbere for ‘barbere’ er eit døme på dissimilasjon
  2. det å gjere ulik ved å dissimilere (2)
    Døme
    • dissimilasjon skjer i alle levande celler