Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
189 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

kuling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nederlandsk koeling; av kule (5

Betydning og bruk

  1. sterk vind
  2. i meterologi: vind med hastighet mellom 10,8 og 20,7 m per sekund, 6–8 på Beauforts skala

Faste uttrykk

  • liten kuling
    moderat sterk vind av styrke 10,8–13,8 m/s
  • sterk kuling
    svært sterk vind av styrke 17,2–20,7 m/s
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
Artikkelside

kokkelue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hvitt hodeplagg med høy, stiv kant og stor, posete pull
Artikkelside

fadermorder

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. person som med forsett har drept sin far
  2. om eldre forhold: høy, stiv snipp eller krage på skjorte
Artikkelside

keitete, keitet

adjektiv

Opphav

beslektet med keivhendt

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre noe på en keitete måte;
  • han framstår som stiv og keitete
  • brukt som adverb:
    • oppføre seg keitete
Artikkelside

kantete, kantet

adjektiv

Opphav

av kant (1

Betydning og bruk

  1. full av kanter;
    ujevn
    Eksempel
    • kantete steinblokker av granitt
  2. som tar lite hensyn;
    stiv, klossete
    Eksempel
    • en kantete person
Artikkelside

kardask

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk , av cardare ‘kjemme ull’

Betydning og bruk

stiv børste (1, 1) til å strigle hester med
Artikkelside

hoven

adjektiv

Opphav

norrønt hofinn, av hefja ‘heve’

Betydning og bruk

  1. om legemsdel: oppsvulmet av betennelse, slag, støt eller lignende
    Eksempel
    • fingeren var stiv og hoven;
    • være hoven over det ene øyet
  2. Eksempel
    • jeg utstår ikke den hovne bleien
Artikkelside

fryse til

Betydning og bruk

Se: fryse
  1. bli helt dekket med is eller stiv som is
    Eksempel
    • vannet frøs til over natta
  2. i overført betydning: bli helt urørlig
    Eksempel
    • han frøs til;
    • ansiktet frøs til
Artikkelside

et stivt stykke

Betydning og bruk

noe som er (for) drøyt (å si);
Se: stiv
Artikkelside

se stivt på

Betydning og bruk

se vedvarende og intenst på;
Se: stiv
Artikkelside

Nynorskordboka 111 oppslagsord

ladd 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tøffel av ull eller filt;
grov sokk (med stiv sole);
Artikkelside

kraken

adjektiv

Tyding og bruk

stiv og veik i føtene;
Artikkelside

krakal

adjektiv

Opphav

av krake (3, 1)

Tyding og bruk

stiv og veik i føtene
Artikkelside

kunstla

adjektiv

Opphav

frå tysk, via dansk kunstle ‘arbeide med (for mykje) kunstferdigheit’

Tyding og bruk

til skilnad frå ukunstla
Døme
  • talen hans var stiv og kunstla
Artikkelside

kuling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nederlandsk koeling; av kule (4

Tyding og bruk

  1. sterk vind
  2. i meterologi: vind med styrke 10,8–20,7 meter per sekund, 6–8 på Beauforts vindskala

Faste uttrykk

  • liten kuling
    moderat sterk vind av styrke 10,8–13,8 m/s
  • sterk kuling
    svært sterk vind av styrke 17,2–20,7 m/s
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
Artikkelside

kokkehue, kokkehuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvitt hovudplagg med høg, stiv kant og stor, posete pull;
Artikkelside

kokkelue, kokkeluve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvitt hovudplagg med høg, stiv kant og stor, posete pull
Artikkelside

fadermordar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. person som har gjort fadermord
  2. om eldre forhold: høg, stiv snipp eller krage som vart brukt på skjorte
Artikkelside

kantete

adjektiv

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. som har (mange) kantar;
    ujamn;
    jamfør kanta
    Døme
    • ei kantete handskrift
  2. klønete, stiv, udiplomatisk
    Døme
    • steile og kantete personar
Artikkelside

herren

adjektiv

Opphav

samanheng med herr (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er herre og sterre – det er hardt og stridt;
    • vinden var herren i dag;
    • eit herre arbeid
  2. Døme
    • eit herre mjøl;
    • ein herren graut
  3. Døme
    • herren smak
Artikkelside
Side 3 av 12