Bokmålsordboka
kantete, kantet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kantet | kantet | kantete | kantete |
| kantete | kantete | ||
Opphav
av kant (1Betydning og bruk
- full av kanter;ujevn
Eksempel
- kantete steinblokker av granitt
- som tar lite hensyn;stiv, klossete
Eksempel
- en kantete person