Artikkelside

Bokmålsordboka

keitete, keitet

adjektiv

Bøyingstabell for dette adjektivet
entall			flertall
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall
keitet	keitet	keitete	keitete
keitete	keitete	keitete	keitete

Opphav

beslektet med keivhendt

Betydning og bruk

klossete, klønete

Eksempel

gjøre noe på en keitete måte;
han framstår som stiv og keitete

brukt som adverb:
- oppføre seg keitete