Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
98 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

slep 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slepe
    Eksempel
    • ta en båt på slep;
    • ha en flokk unger på slep – etter seg som en hale
  2. hardt arbeid, strev
    Eksempel
    • slit og slep
  3. noe som blir slept
    Eksempel
    • et tømmerslep;
    • bruden hadde kjole med langt slep
Artikkelside

slaveliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

liv som slave;
ufritt liv med mye arbeid og slit
Artikkelside

slavekår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kår som en slave lever under;
ufrie kår med mye arbeid og slit
Artikkelside

sjau

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk

Betydning og bruk

  1. tungt arbeid, mas, slit
    Eksempel
    • det var en svare sjau å få huset ferdig;
    • flyttesjau, magesjau
  2. Eksempel
    • det var spetakkel og sjau til langt på natt
Artikkelside

forbasket, forbaska

adjektiv

Opphav

av svensk förbaskad, av baska ‘slå’; omdannet av forbannet og baske

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et forbasket slit
  2. brukt som forsterkende adverb: forbannet (3)
    Eksempel
    • det var forbasket ergerlig
Artikkelside

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    med høyt prisnivå;
    Eksempel
    • jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil;
    • det er dyrt å reise;
    • ha et dyrt lån;
    • det blir for dyrt;
    • alt blir dyrere;
    • verdens dyreste by;
    • ha dyre vaner;
    • du er jammen dyr i drift!
  2. som koster en mye slit, lidelse eller lignende
    Eksempel
    • det ble en dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noe;
      • han måtte betale dyrt for hovmodet sitt
  3. som det er knapt med;
    Eksempel
    • dyre dråper;
    • hun har mange dyre minner om moren
  4. Eksempel
    • Guds dyre navn
    • brukt som adverb
      • love dyrt og hellig

Faste uttrykk

  • nå er gode råd dyre
    nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
  • selge seg dyrt
    kjempe innbitt (mot en overmakt)
    • bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside

blodslit

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forferdelig slit
Artikkelside

bakse

verb

Opphav

fra tysk ‘tumle med’

Betydning og bruk

flytte, skyve, velte (noe tungt) med slit og strev;
Eksempel
  • bakse med en stor stein;
  • de fikk bakset henne inn i bilen;
  • elgen kom baksende ut fra skogen
Artikkelside

as

substantiv intetkjønn

Opphav

av ase

Betydning og bruk

Artikkelside

anstrengelse

substantiv hankjønn

Opphav

av anstrenge og -else

Betydning og bruk

Eksempel
  • uten den minste anstrengelse;
  • ved forente anstrengelser greide vi å løfte skapet;
  • ingen anstrengelse ble spart;
  • det kostet oss store anstrengelser å bli ferdige;
  • gjør deg ingen anstrengelser
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

farvel 2

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt når ein tek avskil med nokon;
Døme
  • farvel, mor!
  • farvel, slit og stress, no tek eg ferie
Artikkelside

industri

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin industria ‘verksemd’

Tyding og bruk

  1. næringsverksemd som går ut på organisert omlaging av råemne;
    framstilling av varer i fabrikk
    Døme
    • kraftkrevjande industri;
    • industri og handverk;
    • industrien er viktig for landsdelen
  2. Døme
    • industrien slit med å rekruttere nok folk
  3. verksemd med stort omfang
    Døme
    • fotball har blitt ein industri
Artikkelside

knog

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå svensk; samanheng med knue (1

Tyding og bruk

Artikkelside

snausliten

adjektiv

Tyding og bruk

blank, berr av bruk, slit;
Døme
  • ein snausliten buksebak
Artikkelside

sur 2

adjektiv

Opphav

norrønt súrr; samanheng med suge (2

Tyding og bruk

  1. om lukt, smak: ram, skarp, vond, motsett søt (1)
    Døme
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • snadda var sur;
    • mjølka hadde vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre;
    som har ein pH-verdi under 7, motsett basisk
    Døme
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Døme
    • sur jord
    • rennande
      • sure auge
  4. kald og rusken;
    Døme
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. Døme
    • surt slit;
    • gjere livet surt for ein
  6. Døme
    • sint og sur
Artikkelside

piping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lyd som kjem frå nokon eller noko som pip (2
Døme
  • høyre ei klagande piping;
  • pasienten slit med hoste og piping i brystet
Artikkelside

førstedivisjon, fyrstedivisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gruppe av lag som konkurrerer mot kvarandre på øvste nivå i ein serie (2) (med unntak av toppdivisjonar og liknande);
jamfør divisjon (4)
Døme
  • laget slit for å hengje med i førstedivisjon
Artikkelside

herding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å herde (2 eller bli herda
  2. hard røyning;

Faste uttrykk

  • bere/gå/kome i herdinga
    bli alvor
Artikkelside

enda 4, endå

adverb

Opphav

norrønt en þá og en þó

Tyding og bruk

  1. brukt som tidsadverb: framleis;
    Døme
    • han var enda ung;
    • dei var enda ikkje gifte;
    • ho bur heime hos foreldra enda
  2. i tillegg til det som er nemnt eller er vanleg;
    ytterlegare
    Døme
    • enda ein gong;
    • det kjem enda fem;
    • du og eg og fleire enda;
    • eg må ha enda nokre spikrar
  3. brukt framfor komparativ (1 for å uttrykkje høgare grad
    Døme
    • enda større;
    • enda fleire;
    • enda sterkare;
    • enda meir overraskande;
    • maten smakte enda betre enn venta;
    • dit og lenger enda
  4. Døme
    • ho var gammal, men enda frisk og verksam;
    • enda kan det skje sjølv om ein passar seg
  5. Døme
    • det var da enda godt det ikkje regna;
    • han har da enda pengar nok
  6. brukt i uttrykk for ynske som ikkje kan bli oppfylt;
    Døme
    • hadde det enda vore grunn til det
  7. Døme
    • det var enda ein søndag
  8. Døme
    • kor vi enda slit, går det dårleg;
    • om det enda er ille, kunne det ha vore verre
Artikkelside

føn

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘vestavind’

Tyding og bruk

  1. varm, nedstigande vind frå lesida av fjell
    Døme
    • i føn og fleire varmegrader er lufta svært tørr
  2. tørking og forming av hår med fønar
    Døme
    • dagleg vask og føn slit på håret
Artikkelside
Side 3 av 7