Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

bilrute 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • knuse en bilrute;
  • skrape vekk isen på bilruten

utskraping, utskrapning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å skrape(s) ut, særlig om fjerning av livmorens slimhinne med et skrapende instrument

tafse 2

verb

Opphav

norrønt tafsa ‘skrape, krafse’

Betydning og bruk

rive opp i tafser, trevle opp

slikkepott

substantiv hankjønn

Opphav

se -pott

Betydning og bruk

  1. redskap til å skrape matrester av tallerkener, fat og lignende
  2. barnespråk pekefinger

skyfle

verb

Betydning og bruk

skrape, rense med skyffel

skraper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

redskap til å skrape med;
anleggsmaskin til å laste og transportere jordmasse med

skrapelodd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lodd der en ved å skrape vekk et belegg kan se om og hvor mye en har vunnet

skrabb

substantiv hankjønn

Opphav

av i dialekter skrabbe ‘skave, skrape’

Betydning og bruk

  1. tørr, steinet flekk i eng eller åker
  2. skranglet og skrøpelig kjøretøy
    Eksempel
    • en gammel skrabb av en bil

skove 2

verb

Betydning og bruk

  1. skrape skover
    Eksempel
    • skove en kjele

Faste uttrykk

  • skove seg
    legge seg i skover

skove 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med norrønt skafa ‘skrape’

Betydning og bruk

skorpe som setter seg fast i kar (2 ved koking
Eksempel
  • skrape skovene i gryta

Nynorskordboka 62 oppslagsord

hemse 3

hemsa

verb

Opphav

samanheng med hamse (2

Tyding og bruk

  1. samle snøgt, skrape i hop;
    hamse
    Døme
    • hemse inn høyet før regnet kjem
  2. trivle etter orda, stote

hee

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ri (av sjukdom, villskap, uvêr)
  2. Døme
    • eg fekk meg ei god hee

harke 4

harka

verb

Opphav

truleg lydord; norrønt harka ‘skrape, gå ille for ein’

Tyding og bruk

  1. krevje mykje arbeid for å fungere;
    slite seg fram
    Døme
    • så vidt det harka og gjekk
  2. Døme
    • harke i hop

vondord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ause or seg vondord

vegskrape

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skrape (1, 1) (festa til dømes til lastebil) til å jamne vegdekket på grusveg med;
jamfør veghøvel

utskraping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å skrape ut
  2. fjerning av (delar av) slimhinna i livmora (for å behandle sjukdom eller stille diagnose)

tafse 2

tafsa

verb

Opphav

norrønt tafsa ‘skrape, krafse’; av tafs

Tyding og bruk

  1. rive opp i tafser, trevle opp
  2. gå seint og tungt;
    Døme
    • tafse og gå;
    • han tafsa mykje med det
  3. tyggje eller ete seint
  4. ta, fingre på kroppen til ein annan utan lov;

strigle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin strigilis ‘skrape(jern)'

Tyding og bruk

reiskap, skrape til å strigle med

sleikepott, sleikjepott, slikkepott

substantiv hankjønn

Opphav

til pott

Tyding og bruk

  1. reiskap til å skrape matrestar or gryte eller av fat

skyfle

skyfla

verb

Tyding og bruk

reinse, skrape med skyffel
Døme
  • skyfle ei grønsakseng;
  • skyfle isen fri for snø