Avansert søk

1151 treff

Bokmålsordboka 554 oppslagsord

pode 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘plante, avlegger’

Betydning og bruk

brukt spøkefullt om (liten) gutt;
guttunge, pjokk
Eksempel
  • vår foretaksomme pode

plantefiber

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fiber (2) fra plante
Eksempel
  • papir lages av plantefiber

poding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pode (2

Betydning og bruk

  1. føre plantedeler sammen slik at de gror sammen og vokser videre som én plante
  2. føre mikroorganismer inn i en organisme eller en næringsvæske

podekvist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kvist som blir podet (2 inn på en annen plante

pode 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. føre plantedeler sammen slik at de gror sammen og vokser videre som én plante
  2. føre mikroorganismer inn i en organisme eller en næringsvæske

Faste uttrykk

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut

merian

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin maiorana; omdannet av latin amaracus ‘merian’

Betydning og bruk

plante med lodne, grå blad og hvite eller fiolette blomster i leppeblomstfamilien, brukt som krydder;
Origanum majorana

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske

melon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra gresk melopepon ‘eplelignende gresskar’

Betydning og bruk

  1. plante i gresskarfamilien;
    Cucumis melo
  2. frukt av melon (1)

pepper

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt piparr; gjennom latin og gresk , fra et indoarisk språk

Betydning og bruk

  1. plante i slekta Piper med små, bærlignende steinfrukter med brennende smak
  2. krydder med sterk, brennende smak, særlig av fruktene fra pepper (1)
    Eksempel
    • krydre med salt og pepper;
    • malt pepper;
    • ha hel pepper i fårikålen
  3. i overført betydning: kritikk, skjenn, refs
    Eksempel
    • de fikk mye pepper for håndteringen av saken

Faste uttrykk

  • dit pepperen gror
    langt bort;
    pokker i vold
  • hvit pepper
    mildt krydder av modne frukter av Piper nigrum
  • rød pepper
    krydder av kajennepepper
  • spansk pepper
  • svart pepper
    skarpt krydder av umodne frukter av Piper nigrum

Nynorskordboka 597 oppslagsord

poding

substantiv hokjønn

Opphav

av pode (2

Tyding og bruk

  1. det å føre plantedelar saman slik at dei gror i hop og veks vidare som éi plante
  2. det å føre mikroorganismar inn i ein organisme eller ei næringsvæske

pode 2

poda

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre plantedelar saman slik at dei gror i hop og veks vidare som éi plante
  2. føre mikroorganismar inn i ein organisme eller ei næringsvæske

Faste uttrykk

  • pode inn
    innprente
    • dårleg samvit har blitt poda inn i henne frå fødselen av

plante ut

Tyding og bruk

flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad;
Sjå: plante

podekvist

substantiv hankjønn

Opphav

av pode (2

Tyding og bruk

kvist som blir poda (2 inn på ei anna plante

plantefiber

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fiber (2) frå plante
Døme
  • plantefiber kan spinnast til tråd

pode 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘plante, avleggjar’

Tyding og bruk

brukt skjemtande om (liten) gut;
gutunge, pjokk
Døme
  • eit bilete av forfattaren som liten pode

plukke

plukka

verb

Opphav

norrønt plokka; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brekke eller rykkje laus (særleg del av plante);
    samle, sanke
    Døme
    • plukke bær;
    • dei plukka blomstrar;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Døme
    • plukke augebryna;
    • plukke fjøra av fuglen
  3. fingre eller fikle (med);
    Døme
    • plukke på noko

Faste uttrykk

  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • plukke av
    venje av med
    • eg har prøvd å plukke av dei unotane
  • plukke opp
    • ta opp noko (med hendene)
      • plukke opp mobilen
    • ta med seg (i køyretøy eller båt)
      • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
    • lære seg;
      ta til seg
      • han plukka opp nokre franske uttrykk
  • plukke ut
    velje ut

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

merian

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin maiorana; omlaga av latin amaracus ‘merian’

Tyding og bruk

plante med lodne, grå blad og kvite eller fiolette blomstrar i leppeblomsterfamilien, brukt som krydder;
Origanum majorana

melon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå gresk melopepon ‘epleliknande graskar’

Tyding og bruk

  1. plante i graskarfamilien med store, saftige frukter;
    Cucumis melo
  2. frukt av melon (1)