Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

kure 2

verb

Opphav

jamfør islandsk kúra ‘ligge, sitte ihopkrøket’

Betydning og bruk

krype sammen (av kulde, mismot eller lignende)
Eksempel
  • fuglen satt og kurte på kvisten
Artikkelside

kuls

substantiv hankjønn

Opphav

av kulse

Betydning og bruk

følelse av kulde;
Artikkelside

kjøld

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kjøle (2

Betydning og bruk

Artikkelside

brenn-

i sammensetning

Opphav

beslektet med brenne (1

Betydning og bruk

  1. førsteledd i ord for sterk hete eller kulde;
    for eksempel i brennhet og brennkulde
  2. brukt forsterkende: svært, veldig, i høy grad;
Artikkelside

ekstremkulde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kulde (1) ut over det som er normalt for årstiden;
jamfør sprengkulde
Eksempel
  • mange steder er preget av ekstremkulde
Artikkelside

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Betydning og bruk

  1. frosset vann, væske
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • det lå ennå is og snø i skyggen;
    • for mange tusen år siden var landet dekket av is;
    • være kald som is på beina
  2. Eksempel
    • ta en drink med is i
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Eksempel
    • isen på vannene er ikke sikker ennå;
    • gå gjennom isen
  4. Eksempel
    • spise is til dessert;
    • spise tre is

Faste uttrykk

  • bryte isen
    overvinne kulde, misstemning, forlegenhet
  • legge noe på is
    også: legge til side, utsette
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
  • skyte is
    om sterkt avkjølt gjenstand: få is eller rimlag når den kommer i varmere luft eller vann
Artikkelside

bryte isen

Betydning og bruk

overvinne kulde, misstemning, forlegenhet;
Se: is
Artikkelside

hyppe 2

verb

Opphav

av lavtysk hüpen ‘hope opp’; beslektet med hop

Betydning og bruk

grave jord over røttene og opp om stengelen på en plante for å verne mot kulde, skjerme for lys og lignende
Eksempel
  • hyppe poteter
Artikkelside

huttemegtu, huttetu

interjeksjon

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

brukt når en grøsser av (tanken på) kulde, uhygge, forferdelse:
Eksempel
  • huttemegtu, så kaldt det er!
  • huttemegtu, så nifst!
Artikkelside

hustre

verb

Opphav

trolig sammenblanding av huske (3 og hutre

Betydning og bruk

skjelve og grøsse av kulde;
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

hakke tenner

Tyding og bruk

skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre;
Sjå: hakke
Artikkelside

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

  1. hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
    Døme
    • hønene hakkar på kvarandre;
    • hakke med kniven i ein planke;
    • hakke hol på isen
  2. dele i småbitar;
    Døme
    • hakke persille;
    • hakke sund noko;
    • hakke opp noko
  3. lyde ujamt eller støytvis
    Døme
    • motoren harka og hakka;
    • dei stotra og hakka
  4. i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på nokon
    stadig kritisere eller småskjenne på nokon
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Artikkelside

ekstremkulde

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kulde (1) ut over det som er normalt for årstida;
jamfør sprengkulde
Døme
  • landet var lamma av ekstremkulde
Artikkelside

kuls

substantiv hankjønn

Opphav

av kulse

Tyding og bruk

kjensle av kulde;
Artikkelside

kylje

kylja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av norrønt kylr ‘kulde’

Tyding og bruk

kjøle, kjennast kaldt;
blåse kaldt
Døme
  • det kyl på føtene
Artikkelside

kjøld

substantiv hokjønn

Opphav

av kjøle (2

Tyding og bruk

Artikkelside

kruksen

adjektiv

Opphav

av krukse

Tyding og bruk

ihopkropen av kulde, veikskap, alderdom og liknande;
Døme
  • gammal og kruksen
Artikkelside

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (2, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (2, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

gnalder

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å gnaldre
    Døme
    • gnalderet frå grisen
  2. sterk kulde
Artikkelside

hyppe 2

hyppa

verb

Opphav

av lågtysk hüpen ‘hauge opp’; samanheng med hop

Tyding og bruk

grave jord opp om stengelen på ei plante for å verne mot kulde, skjerme for lys og liknande
Døme
  • hyppe poteter
Artikkelside
Side 3 av 6