Nynorskordboka
kylje
kylja
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kyljaå kylje | kyl | kylde | har kylt | kyl! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kyld + substantiv | kylt + substantiv | den/det kylde + substantiv | kylde + substantiv | kyljande |
Opphav
av norrønt kylr ‘kulde’Tyding og bruk
kjøle, kjennast kaldt;
blåse kaldt
Døme
- det kyl på føtene