Avansert søk

125 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

ødelegger, øydelegger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller fenomen som ødelegger

uoppklarlig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan bli oppklart
Eksempel
  • et uoppklarlig fenomen

uforklarlig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke lar seg forklare
Eksempel
  • på en uforklarlig måte;
  • et uforklarlig fenomen

tilnærmingsmåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

metode for å studere et fenomen, innfallsvinkel

tilbakevendende

adjektiv

Betydning og bruk

som vender tilbake eller kommer ofte igjen
Eksempel
  • et tilbakevendende fenomen

tematisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra gresk

Betydning og bruk

som angår temaet
Eksempel
  • verkene er tematisk beslektet

Faste uttrykk

  • tematisk kart
    kart som forteller hvor utbredt et bestemt fenomen er, slik som et veikart, et geologisk kart

spesifikk

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

særegen, typisk for
Eksempel
  • nye medikamenter med høyst spesifikke virkninger;
  • et spesifikt norsk fenomen

Faste uttrykk

  • spesifikk varme
    varmemengde som skal til for å varme opp 1 gram av et stoff 1 grad
  • spesifikk vekt
    densitet, massetetthet

parallell 1

substantiv hankjønn

Opphav

av parallell (2

Betydning og bruk

  1. rett linje som er parallell med en rett linje eller et plan;
    plan som er parallelt med en rett linje eller et annet plan
  2. motstykke, tilsvarende eller samsvarende fenomen
    Eksempel
    • tilfellet er uten parallellerenestående, uten sidestykke;
    • utviklingen har paralleller i andre land;
    • det er lett å peke på paralleller til dette forholdet
  3. en av flere skoleklasser på samme års- eller undervisningstrinn
    Eksempel
    • en fem parallellers ungdomsskole

parallellforskyve

verb

Betydning og bruk

  1. transportere, forskyve en figur slik at alle linjer hele tiden er parallelle med de opprinnelige
  2. projisere, overføre en hending eller et fenomen til nye omgivelser;
    anvende et mønster eller eksempel på nye forhold eller eksempel på nye forhold

forklarlig

adjektiv

Betydning og bruk

som lar seg forklare;
til forskjell fra uforklarlig
Eksempel
  • et forklarlig fenomen;
  • av lett forklarlige grunner

Nynorskordboka 83 oppslagsord

halofenomen

substantiv inkjekjønn

Opphav

av halo

Tyding og bruk

optisk fenomen (1) som kjem av at lyset blir brote og reflektert i iskrystall

naturalisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. i filosofi: verdsoppfatning som forklarer alle åndelege fenomen ut frå (lovene i) den fysiske naturen;
    morallære som byggjer på dei naturlege driftene i mennesket
  2. retning i litteratur og biletkunst som prøver å skildre livet nøyaktig og usminka

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

elektrooptikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lære om verknaden av elektriske felt på optiske fenomen og eigenskapar

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    • på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    • jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (9)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka

link 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘ledd’

Tyding og bruk

  1. kopling, samanheng mellom ting, fenomen og liknande;
    lenkje
    Døme
    • eg delte ein link til saka i nettavisa;
    • vi ser ikkje ein direkte link mellom dei to hendingane
  2. kjede av radiostasjonar;

materialisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av materialisere

Tyding og bruk

  1. åndeleg fenomen som har fått synleg form

kople

kopla

verb

Opphav

av lågtysk koppelen; jamfør koppel

Tyding og bruk

  1. binde saman hundar i koppel (1);
    setje koppel (2) på hund
  2. feste to eller fleire einskilddelar saman;
    binde saman
    Døme
    • kople saman systema;
    • kople til høgtalaren
  3. bringe saman;
    sameine
    Døme
    • dei kopla politikarar og næringsliv
  4. finne samanheng mellom fenomen, hendingar eller personar
    Døme
    • kople lyd med bokstav
  5. formidle kontakt mellom to personar
    Døme
    • ho kopla forfattaren med den kjende saksofonisten

Faste uttrykk

  • kople av
    ta pause frå noko;
    slappe av
    • kople av frå kjas og mas i byen
  • kople frå
    bryte sambinding med;
    losne frå
    • kople frå vogna
  • kople inn
    • setje ei eining i samband med ei anna;
      setje i funksjon;
      slå på
      • kople inn straumen
    • involvere i ei sak eller ein prosess
      • politiet er kopla inn
  • kople om
    • endre sambandet mellom delar, gjenstandar eller nettverk
      • kople om leidningane
    • endre tankemønster eller liknande
      • det er ikkje lett å kople om mentalt
  • kople opp mot
    • bringe ei eining i kontakt med ei anna
      • høgspentlinjene skal koplast opp mot sjøkabelen
    • knyte eit forhold eller ei sak til noko anna
      • ulykka vart kopla opp mot alkoholbruken i gjengen
  • kople opp
    setje i drift;
    montere
    • kople opp nytt datautstyr
  • kople ut
    • setje ut av funksjon;
      slå av
      • kople ut straumen
    • slutte å tenkje på
      • no må du prøve å kople ut problema

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

  1. gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
    Døme
    • ein familie på fem;
    • familien Andersen;
    • til Liv og Knut Haug med familie;
    • ha stor familie
  2. personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
    Døme
    • vere av god familie;
    • eg er i familie med henne;
    • berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
    undergruppe av ein orden (4)
  4. etterkomarar etter eitt avlsdyr
  5. i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
    Døme
    • i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
    • dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eigen heim med partnar og få barn

indeks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin index, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slå opp i indeksen;
    • den katolske kyrkja har ein indeks over forbodne bøker;
    • denne boka skulle hatt ein betre indeks
  2. i statistikk: tal som blir samanlikna med ein basisverdi (ofte 100), nytta til å skildre talmessig utvikling over tid og til å samanlikne ulike fenomen;
  3. i økonomi: indeks (2) over utviklinga i kursverdi i ein gjeven periode
    Døme
    • indeksen på Oslo Børs stig
  4. i matematikk: tal eller bokstav som blir sett til nede eller oppe til høgre ved bokstavsymbol for å skilje storleikar av same slag
    Døme
    • a1, a2, an;
    • a1, a2, a3
  5. kjenneteikn;
  6. merke eller visar for avlesing av ein skala på kikert, sekstant og liknande