Bokmålsordboka
parallell 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| parallell | parallelt | parallelle | parallelle |
Opphav
fra greskBetydning og bruk
- om to rette linjer i samme plan, om to plan eller ett plan og én rett linje: som ikke skjærer hverandre hvor langt de enn forlenges
- ved siden av
Eksempel
- behandling og forebyggende arbeid må foregå parallelt;
- nye metoder nyttes parallelt med de gamle
- samsvarende
- de to utviklingslinjene er helt parallelle
- i musikk:
- stemmene løper helt parallelt