Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
302 treff

Bokmålsordboka 160 oppslagsord

lukke 2

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Betydning og bruk

  1. ha igjen;
    motsatt åpne
    Eksempel
    • kan du lukke vinduet?
    • jeg glemte å lukke igjen døra;
    • de hadde pakket så mye at det var vanskelig å lukke kofferten;
    • hun lukket bøkene for kvelden
  2. Eksempel
    • butikken lukker klokka 17;
    • han har lukket seg inne i seg selv
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Eksempel
    • en lukket dør;
    • hun er en veldig lukket person;
    • saken ble diskutert i et lukket møte;
    • han er med i en lukket gruppe

Faste uttrykk

  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • lukke munnen på
    få til å tie
    • resultatene lukket munnen på kritikerne
  • lukke opp
    åpne
    • vil du lukke opp for meg?
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • lukket ansikt
    ansikt som ikke røper noe;
    mørkt eller uttrykksløst ansikt
  • lukket avdeling
    del av psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at pasientene ikke kan gå ut uten tilsyn
  • lukket bil
    bil med fast tak;
    til forskjell fra kabriolet (1)
  • lukket land
    • land en ikke fritt kan reise til
    • fagområde en ikke forstår
      • moderne malerkunst er et lukket land for meg
  • lukket studium
    studium med begrenset opptak
Artikkelside

kahyttdør, kahyttsdør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dør inn til kahytt på båt
Artikkelside

mortalitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av mortalis ‘dødelig’

Betydning og bruk

tall på dødsfall, særlig hvor stor del av en folkemengde som dør i løpet av et år;
motsatt natalitet
Artikkelside

i hjel

Betydning og bruk

Se: hjel
  1. til døde;
    så en dør
    Eksempel
    • fryse i hjel;
    • slå noen i hjel;
    • drikke seg i hjel
  2. i overført betydning: i så stor grad at det er på grensen til ødeleggende
    Eksempel
    • jeg ler meg i hjel;
    • kose seg glugg i hjel;
    • tie noen i hjel
Artikkelside

hjel, hel 2

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt hel femininum ‘død, dødsriket’

Faste uttrykk

  • i hjel
    • til døde;
      så en dør
      • fryse i hjel;
      • slå noen i hjel;
      • drikke seg i hjel
    • i overført betydning: i så stor grad at det er på grensen til ødeleggende
      • jeg ler meg i hjel;
      • kose seg glugg i hjel;
      • tie noen i hjel
Artikkelside

kappe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

  1. vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
    Eksempel
    • rektor og dekan har på seg kappe
  2. ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
    Eksempel
    • hun tar på seg kappa og går ut
  3. hodeplagg av lett stoff til kvinner
  4. smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
  7. liten overbygning over nedgang på fartøy
  8. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;

Faste uttrykk

  • bære kappa på begge skuldrene
    prøve å være venn med begge parter i en strid;
    tjene to herrer
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
  • ta på sin kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside

dørhengsel

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

dreibart forbindelsesledd av metall som en dør (1) er festet med
Eksempel
  • dørhengslene knirker
Artikkelside

hengsel

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av henge (1

Betydning og bruk

dreibart forbindelsesledd (av metall) som dør, vindu, port eller lignende er festet med
Eksempel
  • løfte døra av hengslene

Faste uttrykk

  • gå av hengslene
    komme i ulage
    • verden går av hengslene
Artikkelside

låvedør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dør i låve
Eksempel
  • bred som en låvedør
Artikkelside

feie

verb

Opphav

av lavtysk vegen, norrønt fægja ‘gjøre ren, klar’; beslektet med fager

Betydning og bruk

  1. sope, rengjøre med kost eller lignende
    Eksempel
    • feie pipa;
    • hun feiet trappa
  2. Eksempel
    • feie andre til side
  3. Eksempel
    • vinden feide gjennom dalen;
    • hun feide forbi;
    • bevegelsen har feid over store deler av verden

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt), avfeie
  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • nye koster feier best
    nye folk er ivrige og effektive i arbeidet
Artikkelside

Nynorskordboka 142 oppslagsord

feie for eiga dør

Tyding og bruk

ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre;
Sjå: dør
Døme
  • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
  • fei for di eiga dør!
Artikkelside

for opne dører

Tyding og bruk

med tilgjenge for publikum;
Sjå: dør, open
Døme
  • rettssaka gjekk for opne dører
Artikkelside

gløtt, glytt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

samanheng med glott

Tyding og bruk

  1. lita opning
    Døme
    • ein gløtt i skydekket
  2. glimt, skimt, titt
    Døme
    • ein gløtt av sol;
    • få ein gløtt av det som skal skje

Faste uttrykk

  • på gløtt
    om dør, vindauge eller liknande: litt open
Artikkelside

klinke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

stenge for dør, port eller liknande;
Døme
  • ta i klinka
Artikkelside

lingse

lingsa

verb

Opphav

samanheng med linke

Tyding og bruk

Døme
  • lingse ein sekk;
  • dei lingsa henne på dør
Artikkelside

loftdør, loftsdør

substantiv hokjønn

Opphav

av loft

Tyding og bruk

dør inn til eller opp til eit loft
Artikkelside

klem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd;
    kjærteikn med kinn mot kinn
    Døme
    • få ein god klem;
    • gje ein klem
  2. Døme
    • kjenne ein klem for bringa
  3. Døme
    • få klem på noko
  4. lita opning;

Faste uttrykk

  • på klem
    om dør, vindauge eller liknande: litt open;
    på gløtt
    • døra stod på klem
Artikkelside

på klem

Tyding og bruk

om dør, vindauge eller liknande: litt open;
Sjå: klem
Døme
  • døra stod på klem
Artikkelside

låg 2

adjektiv

Opphav

norrønt lágr; samanheng med liggje

Tyding og bruk

  1. som ikkje er høg, som ikkje når langt opp
    Døme
    • ei låg dør;
    • ein låg stol;
    • eit lågt hus;
    • låge støvlar;
    • du er lågare enn meg
  2. som står eller er stilt langt nede
    Døme
    • låg sol;
    • låg himmel;
    • lågt tak;
    • på det lågaste punktet
    • brukt som adverb:
      • liggje lågt med hovudet;
      • fly lågt
  3. som ligg langt nede på toneskalaen, djup
    Døme
    • ein låg orgeltone
    1. brukt som adverb:
      • songen går lågt i bassen
  4. om lyd: dempa, svak
    Døme
    • ei låg kviskring
    • brukt som adverb:
      • snakke lågt
  5. som er liten i tal eller verdi
    Døme
    • eit lågt tal;
    • låge prisar;
    • låge kostnader;
    • ha låg løn;
    • inntektene er lågare enn forventa;
    • halde seg på eit lågt nivå;
    • låg temperatur;
    • lågt lufttrykk;
    • halde låg fart;
    • dei lågare klassestega i skulen
    • brukt som adverb:
      • vere lågt lønt;
      • lågast mogleg kostnader
  6. som står langt nede i rang;
    lite vørd
    Døme
    • offiserar av lågare grad;
    • lågare organismar;
    • låg levestandard
  7. simpel, ufin
    Døme
    • lågare drifter;
    • låg komikk

Faste uttrykk

  • ha låge tankar om noko/nokon
    tru vondt om og ha små forventingar til noko eller nokon
  • halde ein låg profil
    ha ei forsiktig, avventande haldning;
    ikkje markere seg
    • han har halde ein låg profil i media
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • lågt under taket
    lite vidsyn, liten toleranse
    • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • over ein låg sko
    i fleng, uhemma
    • dei bedrog kvarandre over ein låg sko
Artikkelside

labank

substantiv hankjønn

Uttale

labanˊgk; laˋbangk

Opphav

opphavleg ‘ slå (1 som ein kan lee på’

Tyding og bruk

tverrtre spikra på ein lem, ei dør eller liknande for å halde fjølene i hop
Artikkelside
Side 3 av 16