Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
270 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
Nynorskordboka
266
oppslagsord
losne
losna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
losna
;
av
lose
(
2
II)
Tyding og bruk
bli laus, miste festet
;
lose
(
2
II
, 2)
;
kome i gang eller på glid
Døme
tennene losnar
;
det losna eit skred
;
gråten losna
brått gå mykje betre
;
bere laus
Døme
no losnar det
gjere laus
Døme
losne på snippen
;
losne eit skot
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
merke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
merki
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
kjenneteikn
(1)
;
symbol
(1)
;
emblem
,
etikett
(1)
;
signatur
(1)
Døme
setje eit merke med blyant
;
lime eit merke på kofferten
;
gå med merket til foreininga på jakka
som etterledd i ord som
bokmerke
einemerke
fabrikkmerke
frimerke
idrettsmerke
kjennemerke
landemerke
sjømerke
symptom
Døme
utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
varsel
(2)
Døme
at gauken gjel, er eit godt merke
spor
(
1
I
, 1)
,
flekk
(1)
;
arr
(
1
I
, 1)
;
avtrykk
(1)
Døme
feitt set stygge merke på kleda
;
bere merke etter ei ulykke
som etterledd i ord som
feittmerke
fingermerke
vareslag
,
sort
,
fabrikat
(2)
Døme
vin av godt, gammalt merke
som etterledd i ord som
bilmerke
kvalitetsmerke
varemerke
akt
(
2
II
, 1)
,
ans
(1)
Faste uttrykk
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
setje merke etter seg
ha varige følgjer
;
ha stor innverknad
Artikkelside
patronbelte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
belte til å bere
patroner
(
1
I)
i
Artikkelside
ose
osa
verb
Vis bøying
Opphav
av
os
(
1
I)
Tyding og bruk
dampe
(1)
,
dunste
(2)
Døme
det oser av kleda som tørkar
lukte sterkt og vondt
;
stinke
Døme
han oser av brennevin
i
overført tyding
: bere sterkt preg av
;
vere full av
;
stråle ut
Døme
ho oste av forakt
sende ut
os
(
1
I
, 2)
;
ryke
(1)
Døme
lampa oser
Artikkelside
portamento
2
II
substantiv
Opphav
av
italiensk
portare
(
la voce
) ‘bere (røysta)'
Tyding og bruk
særleg i vokalmusikk: med glidande overgang frå éin tone til ein annan
Artikkelside
portemoné
,
portemone
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
porter
‘bere’ og
monnaie
‘pengar’
Tyding og bruk
pengepung
Artikkelside
portefølje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
portefeuille
, opphavleg ‘veske til å bere papir i’
Tyding og bruk
dokumentmappe
samling av verdipapir
Faste uttrykk
minister utan portefølje
statsråd utan eige departement
Artikkelside
portato
2
II
adverb
Opphav
av
italiensk
portare
‘bere’
Tyding og bruk
som blir framført som ein mellomting mellom
legato
(
2
II)
og
stakkato
(
2
II
, 1)
Døme
spele portato
Artikkelside
portør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
porter
‘bere’
Tyding og bruk
tilsett på sjukehus som transporterer pasientar og døde
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 27
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100