Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
294 treff
Bokmålsordboka
152
oppslagsord
nyttemoral
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
morallære som går ut på at handlinger bør bedømmes etter den nytten de har for mennesker som berøres av dem
;
utilitarisme
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fótr
Betydning og bruk
nederste del av ganglem
;
fotblad
Eksempel
fryse på føttene
;
få et brudd i foten
;
hun vrikket foten
;
jeg setter ikke min
fot
der i huset mer
del av strømpe eller sokk som dekker
foten
(
1
I)
Eksempel
strikke foten i glattstrikk
fotefar
som jakthund kan følge ved å lukte
Eksempel
hunden finner foten
;
følge foten
nederste del av noe
;
stett
,
sokkel
(1)
Eksempel
ved
foten
av fjellet
;
foten på vasen
som etterledd i ord som
juletrefot
rytmisk enhet i verselinje
;
jamfør
versefot
utregningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
uten å skåne noe eller noen
regnskogen blir hogd ned for fote
få en fot innenfor
få innpass (et sted)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han har fått fast fot i landet
få føtter å gå på
gå unna
pengene fikk føtter å gå på
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
ikke vite hvilken fot en skal stå på
ikke vite hva en skal gjøre
kaste seg for noens føtter
uttrykke overgivelse, underordning
legge noe/noen for sine føtter
erobre noe eller noen
koret legger alle for sine føtter
lett på foten
som går lett
;
rask
leve på stor fot
leve flott
;
ha et stort forbruk
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på like fot
på like vilkår
på stående fot
straks, i farten
sette foten i bakken
ta en pause for å tenke seg om
de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
sette ned foten
sette en stopper for
;
si stopp
barna er interessert, men de voksne setter ned foten
sitte ved noens føtter
(etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
som fot i hose
enkelt, rett fram
stemme med føttene
vise sin oppfatning ved å forlate et sted
de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
stå på god fot med
ha et godt forhold til
stå på like fot med
være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
til fots
gående
Artikkelside
motbør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
bør
(
3
III)
Betydning og bruk
motvind
Eksempel
ha uvær og
motbør
i overført betydning
:
motstand
(1)
,
motgang
Eksempel
møte
motbør
;
ministeren fikk kraftig motbør
Artikkelside
omskrive
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skrive om
;
formulere annerledes
Eksempel
lange, tunge setninger bør
omskrives
brukt som adjektiv:
en omskrevet versjon
i matematikk: tegne en linje rundt
Eksempel
omskrive en sirkel rundt en trekant
Faste uttrykk
omskrive historien
gi en ny og endret versjon av noe som har hendt
Artikkelside
byrde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
samme opprinnelse som
norrønt
byrðr
,
beslektet
med
bære
(
1
I)
;
jamfør
byrd
Betydning og bruk
noe som er tungt å bære
;
jamfør
bør
(
1
I)
i overført betydning: noe som tynger
;
tyngsel
Eksempel
en tung
byrde
falt av henne
Faste uttrykk
legge byrder på
tynge, utsette for påkjenning
skattereformen legger nye byrder på næringslivet
lette byrden for
gjøre det lettere for
fondet skal lette byrden for de mest gjeldstyngede landene
ligge til byrde
være til bry eller belastning
angsten for å ligge til byrde stikker dypt
være til byrde for
skaffe bry, utgifter for
han vil ikke være til byrde for familien
Artikkelside
enhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
en
(
2
II)
Betydning og bruk
helhet
,
sammenheng
(1)
;
selvstendig del (av en større helhet)
Eksempel
søke
enheten
i mangfoldet
;
oppleve et kunstverk som en
enhet
;
produsere 100
enheter
i døgnet
grunnstørrelse i et målsystem
Eksempel
dekadisk
enhet
som etterledd i ord som
myntenhet
målenhet
Faste uttrykk
gå opp i en høyere enhet
forenes til en helhet
form og innhold bør gå opp i en høyere enhet
militær enhet
avdeling i forsvaret i et land
Artikkelside
trenge
verb
Vis bøyning
Opphav
av
trang
(
2
II)
Betydning og bruk
presse
(
2
II)
,
trykke
(
1
I)
Eksempel
hun forsøkte å
trenge
inn i det vanskelige stoffet
;
trenge
inn i jungelen
;
hun trengte på for å komme seg fram
;
han trengte motstanderne opp i et hjørne
;
han ville ikke
trenge
seg innpå henne
–
han ville ikke være innpåsliten ;
jamfør
påtrengende
;
de trengte seg sammen om vinneren
behøve, ha behov for
Eksempel
barn
trenger
melk
;
jeg kan
trenge
(til) litt hjelp
;
de
trenger
ikke å bry seg
–
de bør ikke blande seg opp i (det)
;
det trengs ikke
–
det er unødvendig;
jamfør
trenges
Artikkelside
dør
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
flertall
Betydning og bruk
bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
Eksempel
ringe på
døra
;
stenge døra
;
åpne døra til klesskapet
;
lukk døra etter deg!
har du låst døra?
åpning i en vegg for gjennomgang
;
døråpning
Eksempel
gå inn gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for egen dør
ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg
;
fei for din egen dør!
for lukkede dører
uten adgang for publikum
møtet gikk for lukkede dører
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
gå fra dør til dør
gå fra hus til hus
de gikk fra dør til dør og solgte lodd
gå stille i dørene
fare varsomt fram
;
tie
her er det best å gå stille i dørene
holde døra åpen
la en mulighet være åpen
de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
ikke gi ved dørene
ikke la noen komme lett til noe
laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kroken på døra
slutten på noe
;
det å måtte gi opp en virksomhet
avgiften betydde kroken på døra for bedriften
;
svak økonomi satte kroken på døra
møte seg selv i døra
si
eller
gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt
eller
gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungene renner ned dørene hos oss
sette stolen for døra
gi ultimatum
hun satte ham stolen for døra
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
stryke på dør
springe ut av huset
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
stå for døra
være nær forestående
nå står jula snart for døra
vise noen døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
léttr
Betydning og bruk
som har forholdsvis liten vekt
;
motsatt
tung
(1)
Eksempel
en
lett
bør
;
han er blitt flere kilo lettere det siste året
;
jeg pakket bare
lette
sommerklær
ikke anstrengende
;
enkel
;
motsatt
vanskelig
Eksempel
et
lett
arbeid
;
være et
lett
bytte for noen
;
det er
lett
å finne fram
;
det er det
lett
for deg å si!
hun er
lett
å lure
svak, mild
;
liten
Eksempel
det er meldt
lett
regn i morgen
;
spise et
lett
måltid
;
lett
søvn
;
lette
narkotiske stoffer
brukt som adverb: til en viss grad, litt
Eksempel
løken skal brunes lett
;
de var nok lett beruset
;
jeg var
lettere
forvirret
sorgløs
,
munter
Eksempel
være
lett
og lys til sinns
uanstrengt
,
naturlig
(5)
Eksempel
være
lett
og ledig i alle bevegelser
brukt som
adverb
:
samtalen gled
lett
om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
brukt som
adverb
: uten særlig grunn eller påvirkning
Eksempel
hun blir
lett
fornærmet
Faste uttrykk
bli veid og funnet for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
være oppvakt
lett bris
svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
ikke krevende musikk
;
underholdningsmusikk
lett om hjertet
glad til sinns
lett på foten
som går lett
;
rask
lett på hånden
som gjør noe forsiktig og nøyaktig
lett på tå
med lette fotbevegelser
lett som en fjær
med veldig lav vekt
lettere sagt enn gjort
vanskeligere å utføre enn det ser ut til
ta lett på
behandle eller vurdere overflatisk
hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside
initiativ
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
initsiatiˊv
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
initium
‘begynnelse’
Betydning og bruk
begynnelse eller tiltak som får noe i gang
eller
i stand
Eksempel
festen kom i stand på hennes
initiativ
;
dette er et initiativ som ønskes velkommen
vilje eller evne til å komme i gang med noe
;
tiltaksevne
Eksempel
ikke eie
initiativ
i jus: rett til å komme med lovforslag
Faste uttrykk
ha initiativet
ha utspillet
lagene skiftet på å ha initiativet
på eget initiativ
ut fra egen vilje
;
uten å bli bedt
ta initiativet
prøve å få i gang noe
han tok initiativet selv
;
byråden bør ta et initiativ for å få det til
Artikkelside
Nynorskordboka
142
oppslagsord
dør
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
fleirtal
Tyding og bruk
rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
Døme
ringje på døra
;
opne døra
;
late att døra til klesskapet
;
kan du lukke døra etter deg?
hugs å låse døra når du går!
opning i vegg for gjennomgang
;
døropning
Døme
gå ut gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
gå frå dør til dør
gå frå hus til hus
dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
halde døra open
la ei moglegheit vere open
dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
ikkje gje ved dørene
ikkje la nokon kome lett til noko
laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kroken på døra
slutten på noko
;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda
;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungane renner ned dørene hos oss
setje stolen for døra
gje ultimatum
ho sette han stolen for døra
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stå for døra
vere i kjømda
snart står påska for døra
vise nokon døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside
lette
3
III
letta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Tyding og bruk
gjere lettare
;
gjere mindre vanskeleg
Døme
lette ei bør
;
maskinen vil lette arbeidet ein god del
;
lette tilgjenget til høgare utdanning
frigjere (frå plager og uro)
;
gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
Døme
lette trykket i behaldaren
;
eg skulle gjerne letta sorga for deg
;
eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
rane
(
2
II)
Døme
bli letta for pengar
lyfte litt
;
heve (seg)
Døme
lette på skapet for å kike under
;
lette på loket
;
flyet letta frå rullebana
;
vi får snart lette på oss og kome oss heim
letne
(2)
,
klarne
(1)
Døme
skodda letta
;
det lettar opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjartet
fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
eg treng å få letta hjartet mitt
lette samvitet
vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
puste letta ut
kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette fotrørsler
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
no
2
II
,
nå
2
II
adverb
Opphav
norrønt
nú
Tyding og bruk
i denne augeblinken
;
på dette tidspunktet
;
på eit tidspunkt som nett har vore
Døme
no går bussen
;
det er no du bør gjere det
;
det er no eller aldri
;
vi møttest no nyst
;
takk for no!
i denne perioden
;
i desse dagane
Døme
no for tida
;
no i vår tid
;
livet på garden før og no
nytta (trykklett) for å samanfatte, konstatere, utdjupe eller kalle på merksemd
;
likevel, i det minste, i alle fall
;
altså
;
jamfør
da
(
3
III
, 5)
Døme
eg trur no det skal gå bra
;
det vart no ikkje verre heller
;
det var no det
;
kva var det no han heitte?
høyr no her!
Faste uttrykk
no og da
stundom
, av og til
til no
hittil
Artikkelside
nivå
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
niveau
,
av eldre
fransk
nivel
,
av
latin
libella
‘vaterpass’
;
jamfør
libelle
(
1
I)
Tyding og bruk
høgd til ei vassrett flate
;
plan
(
2
II
, 2)
;
jamhøgd
Døme
golvet i toget bør vere på nivå med plattformene
plassering på ein skala som avspeglar kvalitet, status, utbreiing, storleik
eller liknande
;
standard
(
1
I
, 1)
Døme
heve nivået
;
senke nivået
;
prestasjonane ligg på eit svært høgt nivå
;
eit velferdssystem på nivå med det norske
;
medlemstalet ligg på same nivå som i fjor
Artikkelside
nominere
nominera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, opphavleg ‘gje namn, nemne ved namn’
Tyding og bruk
peike ut eller innstille kandidatar til ei stilling, eit oppdrag eller ein pris
Døme
partia bør nominere fleire kvinner
;
organisasjonen vart nominert til Nobels fredspris
;
filmen er nominert til Oscar for beste dokumentar
Artikkelside
lyft
,
løft
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lyfte
Tyding og bruk
det å
lyfte
(1)
Døme
det var mange tunge
lyft
noko som blir lyfta
;
bør
(
1
I
, 1)
krafttak
(2)
Døme
eit stort økonomisk
lyft
noko som lettar ein situasjon
Døme
sigeren gav heile laget eit lyft
Artikkelside
institusjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
instituere
Tyding og bruk
tilhøve som er regulert av sedvane eller lov i eit samfunn
;
norm
(1)
,
skipnad
Døme
ekteskapet som institusjon
organisert verksemd som tek hand om visse oppgåver i samfunnet
;
organisasjon
(1)
Døme
offentlege institusjonar
som etterledd i ord som
kredittinstitusjon
statsinstitusjon
stad der ei gruppe med særlege behov bur eller oppheld seg og til dømes får tilbod om behandling
Døme
ein institusjon for alkoholskadde
;
dei eldre bør kunne velje om dei skal bu heime eller på institusjon
som etterledd i ord som
daginstitusjon
helseinstitusjon
Artikkelside
identitetsmerke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brikke med opplysningar om
identitet
(3)
Døme
soldaten hadde eit identitetsmerke i ei kjede rundt halsen
;
kjæledyr bør ha eit identitetsmerke
særdrag som viser kven ein er
Døme
dialekten er eit identitetsmerke for bygda
Artikkelside
morallov
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sett av (uskrivne) reglar for korleis ein bør bere seg åt i høve til ein viss
moral
(1)
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100