Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
107 treff
Bokmålsordboka
47
oppslagsord
benådet
,
benåda
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
inspirert, rikt utrustet
Eksempel
en
benådet
taler
som etterledd i
gudbenådet
Artikkelside
veltalende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
vel
(
3
III)
Betydning og bruk
som taler godt, som vet å ordlegge seg
Eksempel
en
veltalende
agent, politiker
Artikkelside
vallonsk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for de franske dialektene som vallonerne taler
Artikkelside
ugrer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
gammelrussisk
ugre
, navn på et folk ved Ural
Betydning og bruk
person som taler ugrisk språk
Artikkelside
tungusisk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
betegnelse på de forskjellige språk som tunguserne taler
Artikkelside
tungetaler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som taler i tunger
Artikkelside
tenke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
denken
;
samme opprinnelse som
norrønt
þekkja
‘oppdage, forstå’
Betydning og bruk
binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet
;
jamfør
forestilling
(2)
Eksempel
tenke
klart, logisk
;
tenke
farlige tanker
;
tenke
i bilder
;
bare
tenke
i kroner og øre
;
tenke
før en taler
–
overveie
;
sitte og
tenke
–
grunne, gruble
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
rette bevisstheten, tankevirksomheten mot noe
Eksempel
tenke
på noe
;
tenke
igjennom saken
;
tenke
bakover, tilbake, framover i tiden
forestille seg
Eksempel
la oss
tenke
oss følgende: …
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
et tenkt tilfelle
;
jeg
tenker
vi har dem her snart
–
gjør regning med, tror
;
tenkte jeg det ikke!
–
var det ikke det jeg trodde!
brukt for å framheve (deler av) innholdet i en setning:
tenk at du er blitt så stor!
ha forsett om, ha i sinne, til hensikt
Eksempel
hva har du tenkt å gjøre?
tenke
på å gå
;
som tenkt, så gjort
;
hva
tenker
du på?
ha omsorg for, tenke på
Eksempel
ikke tenk på meg
refleksivt
:
Eksempel
de har tenkt seg til Frankrike i sommer
;
tenke
seg om
;
tenke
seg til resten
;
tenke
seg til!
–
brukt for å uttrykke forbauselse, indignasjon
Faste uttrykk
et tenkende menneske
opplyst, vidsynt
kunne tenke seg
være villig til, ha lyst til
kunne tenkes
være mulig
tenke etter
samle tankene sine, overveie
tenke høyt
snakke med seg selv; gi uformelt uttrykk for sin mening
tenke seg
forestille seg; ha som oppfatning
tenke sitt
ha en (avvikende) oppfatning
tenke ut
finne fram til (noe) ved tankevirksomhet
Artikkelside
talsmann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som taler på vegne av andre, som representerer, virker for en sak
eller
en annen parts interesser
Eksempel
en
talsmann
for regjeringen, de streikende
;
frihetens, de undertryktes
talsmann
Artikkelside
talskvinne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tale
(
1
I)
Betydning og bruk
kvinne som taler på vegne av andre, som representerer, virker for en sak eller en annen parts interesser;
jamfør
talsmann
Artikkelside
taletid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
den tiden en taler får lov til å ha ordet
Eksempel
ha fem minutters
taletid
i debatten
Artikkelside
Nynorskordboka
60
oppslagsord
kjeftsterk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som taler godt for seg og går rett på sak
;
ordfør
Artikkelside
kjeftesmelle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som stadig kjeftar og taler høglydt
Artikkelside
fåmælt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fámæltr
,
jamfør
få
(
1
I)
;
mæle
(
2
II)
og
mæle
(
3
III)
Tyding og bruk
som taler lite
;
ordknapp
,
still
(
2
II
, 2)
Artikkelside
greimælt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som taler tydeleg
Artikkelside
gryte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grýta
;
samanheng
med
grjot
Tyding og bruk
kar til å koke
eller
steikje i
Døme
ei gryte med kjøtsuppe
;
dei sette gryta over open eld
gryterett
Døme
restematen blir nytta i ei gryte
avrunda søkk i terrenget
Døme
byen ligg i ei gryte mellom fjella
Faste uttrykk
små gryter har òg øyre
også små barn oppfattar det vaksne taler om
Artikkelside
talsperson
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som ber fram saka for eller taler på vegner av ein annan eller andre
Artikkelside
ymsen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
ymis
Tyding og bruk
skiftande,
ymis
Døme
likevel taler ymsne grunnar mot han
;
han slo til ymsen side
Artikkelside
uttrykk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Ausdruck
;
frå
fransk
expression
Tyding og bruk
det å vise seg
;
det å kome fram
;
(språkleg) utforming
Døme
la kjenslene kome til uttrykk
;
kritikken kjem til uttrykk i avisspaltene
;
gje uttrykk for stor sorg
;
gje uttrykk for tankane sine
ytre teikn
eller
utsjånad (særleg på andlet) som viser sinnsstemning
eller liknande
;
andletsbragd
,
mine
(
1
I)
Døme
andletsuttrykk
;
setje opp eit forundra uttrykk
synleg innleving og kjensle
Døme
tolke diktet med uttrykk
;
leggje uttrykk i spelet, songen
språkleg formulering
;
vending
,
ordelag
,
seiemåte
Døme
faguttrykk
;
kraftuttrykk
;
ord og uttrykk frå talemålet
;
faste uttrykk
;
bruke sterke uttrykk
–
ta hardt i (når ein taler el. skriv)
teikn som står for eit omgrep
Døme
matematisk uttrykk
Artikkelside
ugrar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
russisk
namn på asiatisk folk ved Ural
Tyding og bruk
person som taler ugrisk språk
Artikkelside
tvitunga
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som taler med to tunger
;
falsk i talen, tvimælt, sleisk
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100