Bokmålsordboka
ugrer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ugrer | ugreren | ugrere | ugrerne |
Opphav
fra gammelrussiskBetydning og bruk
person som snakker et av de ugriske (2 språkene
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ugrer | ugreren | ugrere | ugrerne |