Bokmålsordboka
ugrer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ugrer | ugreren | ugrere | ugrerne |
Opphav
beslektet med gammelrussisk ugre, navn på et folk ved UralBetydning og bruk
person som taler ugrisk språk