Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
121 treff
Bokmålsordboka
57
oppslagsord
lur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lúðr
, opprinnelig ‘uthulet trestokk’
Betydning og bruk
blåseinstrument av tre
eller
metall, oftest et langt, kjegleformet rør
Eksempel
blåse i en
lur
som etterledd i ord som
neverlur
tåkelur
Artikkelside
være nødt til/for
Betydning og bruk
være eller bli tvunget til
;
måtte
;
Se:
nødt
Eksempel
du er
nødt
til å komme på møtet
;
han var nødt for å reise tilbake
;
jeg tror jeg blir nødt for å ta en lur
;
vi er pukka nødt til å vinne
;
de ble fint nødt til å overnatte
Artikkelside
nødt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
nøde
Betydning og bruk
tvunget (av ytre omstdingheter)
Eksempel
du er nødt til å gjøre det
Faste uttrykk
være nødt til/for
være eller bli tvunget til
;
måtte
du er
nødt
til å komme på møtet
;
han var nødt for å reise tilbake
;
jeg tror jeg blir nødt for å ta en lur
;
vi er pukka nødt til å vinne
;
de ble fint nødt til å overnatte
Artikkelside
napp
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lur
(
2
II)
,
blund
Eksempel
ta seg en
napp
Artikkelside
naturtone
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig
i
flertall
: toner som en får fram på et blåseinstrument bare med å endre munnstillingen, uten å bruke ventiler
eller lignende
Eksempel
naturtoner fra en lur
fargenyanse som svarer til en naturlig farge
Eksempel
farge håret i en varm naturtone
Artikkelside
kløktig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har eller viser
kløkt
;
gløgg
(
2
II)
,
lur
(
4
IV
, 1)
Eksempel
et
kløktig
hode
;
et
kløktig
råd
Artikkelside
laling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
lale
Eksempel
delta i kappleik i lokk, laling og lur
Artikkelside
klekke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klekja
Betydning og bruk
bringe fram yngel av egg
eller
rogn
;
ruge
(1)
Eksempel
klekke
egg
;
klekke
ut egg
i overført betydning
: pønske ut
Eksempel
klekke
ut en lur plan
Artikkelside
krigslist
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lur framgangsmåte (for å overvinne fienden)
;
lurt knep, listig plan
Artikkelside
krokvei
,
krokveg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
krokete, svingete vei
;
omvei
lur og uhederlig framgangsmåte
Eksempel
gå
krokveier
Artikkelside
Nynorskordboka
64
oppslagsord
lurblåst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å blåse i
lur
(
1
I)
Artikkelside
lurblåsar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lur
(
1
I)
Tyding og bruk
person som blæs i
lur
(
1
I)
Artikkelside
lur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lúðr
, opphavleg ‘uthola stokk’
Tyding og bruk
blåseinstrument av metall eller tre, oftast eit langt, kjegleforma røyr
Døme
blåse i ein lur
som etterledd i ord som
neverlur
tåkelur
Artikkelside
løynsk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
løyne
(
2
II)
;
påverka av
lumsk
Tyding og bruk
som teier med det ein veit
eller
meiner
;
løyndomsfull
;
sløg, listig, lur
;
lumsk
Døme
eit
løynsk
blikk
brukt som
adverb
smile
løynsk
Artikkelside
napp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lur
(
3
III)
,
blund
Døme
ta seg ein napp
Artikkelside
middagslur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lur
(
3
III)
etter
middag
(2)
Døme
eg tok meg ein liten middagslur
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky / nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
kløktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
klyftig
Tyding og bruk
som har eller syner
kløkt
;
gløgg
(
2
II)
;
lur
(
5
V)
Døme
eit kløktig hovud
;
eit kløktig råd
Artikkelside
liggje
,
ligge
liggja, ligga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
liggja
Tyding og bruk
om person eller dyr: vere i meir
eller
mindre vassrett stilling
Døme
liggje
både på magen og på sida
;
ho låg utstrekt
;
hunden låg på graset
brukt som adjektiv
liggjande stilling
vere på ein viss plass, ofte over tid
;
vere i ei viss stilling
Døme
boka ligg på bordet
;
pengane ligg i skuffa
;
byen ligg på nordsida
;
huset ligg fint til
;
prisen ligg på om lag 100 kr
;
liggje
lågt i terrenget
;
reinhaldsverket ligg under kommunen
;
skipet
ligg
i land
i
overført tyding
: vere naturleg, forståeleg
;
hengje saman med
;
jamfør
nærliggjande
(2)
Døme
det ligg nær å tru det
;
årsaka ligg i dei låge strømprisane
kvile i seng, halde senga
Døme
liggje
til sengs
;
liggje
og fryse
;
liggje
sjuk med feber
vere utbreidd over, dekkje
Døme
snøen låg meterhøg
;
det låg rim på marka
vere i ein viss tilstand
Døme
liggje
på latsida
;
liggje
i bløyt
;
liggje
brakk
;
golvet låg fullt av klede
;
liggje
vêrfast
;
liggje
på lur
;
liggje
i trening
;
liggje
i tingingar
Faste uttrykk
liggje an
vere plassert (i høve til andre)
;
stille seg, teikne, ha utsikt (til)
liggje dårleg an
;
det norske laget låg godt an etter første etappe
liggje att
vere att, vere gløymd
liggje etter
ikkje halde følgje
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
liggje for
passe til evnene og interessene til nokon
grammatikk ligg ikkje for dei
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
liggje i
tyde, implisere
kva ligg det i den utsegna?
liggje med
ha samleie med
liggje nede
stå stille, ikkje vere i gang
straumnettet ligg nede
liggje noko under
vere skjult
eller
hemmeleg
her ligg det noko under
liggje over
om person: overnatte
om fartøy: halle på sida
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
liggje til
høyre til
det ligg til familien å vere snobbete
liggje under for
vere avhengig av
han låg under for alkoholen
Artikkelside
lynsk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
lumsk
Tyding og bruk
lur, lumsk
;
løynsk
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100