Bokmålsordboka
krokvei, krokveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en krokveg | krokvegen | krokveger | krokvegene |
| en krokvei | krokveien | krokveier | krokveiene |
Betydning og bruk
- krokete, svingete vei;
- lur og uhederlig framgangsmåte
Eksempel
- gå krokveier