Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
409 treff
Bokmålsordboka
198
oppslagsord
never
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
næfr
Betydning og bruk
ytre del av bark på bjørk
Eksempel
flekke never
flak av
never
(1)
Artikkelside
insignium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
insigne
‘skjoldmerke, hedersmerke’, av
in-
og
signum
‘teign’
Betydning og bruk
ytre tegn på en persons stilling
eller
verdighet
Eksempel
biskopens insignier er lue, stav, ring og kors
Artikkelside
late
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
láta
,
beslektet
med
lat
;
samme opprinnelse som
la
(
3
III)
Betydning og bruk
gi skinn av
;
gi seg ut for å være
;
simulere
(1)
Eksempel
late
som en ikke hører
;
late
som ingenting
;
vi bare
later
som
;
de
lot
som de forstod hva hun mente
sette i en tilstand
;
ha opp
eller
igjen
Eksempel
lat meg i fred!
kan du late igjen døra etter deg?
gi fra seg
;
avhende
Eksempel
de har
latt
etter seg en formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Eksempel
late
livet
ytre seg
;
uttale seg
Eksempel
late
ille over noe
Faste uttrykk
late noen i stikken
rømme fra eller svikte noen i nød
late til
gi inntrykk av
;
se ut til
han
later
til å være flink
;
det
later
til å virke
;
det lot til at han var fornærmet
;
hun har latt til å like seg
late vannet
tisse, urinere
Artikkelside
meningsytring
,
meiningsytring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å ytre sin mening
Eksempel
retten til fri meningsytring
uttrykt mening
;
uttalelse
Eksempel
en politisk meningsytring
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Betydning og bruk
omgitt eller omsluttet av noen eller noe
;
innenfor et område, en gruppe, en institusjon
eller lignende
Eksempel
bo i et hus
;
ligge i jorda
;
et hull i veggen
;
i sør
;
nede i dalen
;
stå i forgrunnen
;
ute i mørket
;
være i skogen
;
i Norge
;
i hele verden
;
han kom i en stor, sid frakk
;
ha hendene i lomma
;
det står i brevet
;
arbeide i en butikk
;
gå i første klasse
;
med sorg i hjertet
blandet med
Eksempel
det er vann i melka
med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
Eksempel
slå vann i glasset
;
klatre opp i et tre
;
slå noen i hodet
;
gripe tak i noe
;
hun hvisket meg noe i øret
;
gå i kirken
brukt til å knytte sammen to like
substantiv
: like inntil eller innpå
;
like etter
Eksempel
vi bor vegg i vegg
;
det gikk slag i slag hele ferien
med form
eller
utseende som
Eksempel
stå i en bue
;
gå i ring
mot en ytre flate
Eksempel
klappe i hendene
;
slå hånden i bordet
brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet
eller lignende
Eksempel
leve i fred
;
sitte godt i det
;
få noe i stand
;
falle i søvn
;
være i sin beste alder
;
være i gang
;
stå i stampe
;
sette penger i aksjer
;
dele noe i tre deler
;
slå noe i små biter
brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening
eller lignende
Eksempel
feste båten i et tau
;
si noe i spøk
;
betale 40 000 i skatt
;
tale i lignelser
;
en byste i marmor
;
få lønn i varer
;
Kongens fortjenstmedalje i gull
;
trekke i langdrag
;
i beste mening
brukt om tid
Eksempel
i gamle dager
;
i morgen
;
i juli
;
i øyeblikket
;
i vår tid
;
i våronna
;
det skjedde i 2021
;
talen varte i en time
;
han bodde der i mange år
brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
Eksempel
eplet er delt i tre deler
;
et skuespill i fem akter
;
han hadde del i gården
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
være flink i idrett
;
de er dårlige i matte
;
du er alltid så stor i kjeften
;
gå fram i alder og visdom
;
ha rett i noe
brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde
og lignende
Eksempel
arbeide i tre
;
professor i historie
brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
Eksempel
han er glad i mat
;
han var forelsket i henne
;
jeg gir blaffen i det
brukt som
adverb
i forbindelse med
visse verb
Eksempel
ta i
;
sette i
;
stemme i
;
henge i
Faste uttrykk
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i og for seg
i seg selv
;
ene og alene
det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside
identitetskrise
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
krise som oppstår når et menneske av ytre
eller
indre grunner ikke kan opprettholde sin tidligere livsførsel
eller
selvoppfatning
Artikkelside
hår
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hár
Betydning og bruk
trådformet utvekst
eller
hudvedheng hos flercellede dyregrupper
;
særlig
brukt om tynt strå av forhornede overhudsceller hos mennesker og andre pattedyr
Eksempel
miste
hår
samlet hårvekst, særlig om hodehår
Eksempel
ha langt
hår
;
få grått hår
;
flette håret
;
ha nyvasket hår
;
klippe og farge
håret
hos frisøren
i botanikk
: trådlignende utvekster fra cellene i overhuden på planter
Faste uttrykk
et hår i suppa
noe som er ubehagelig eller ubeleilig
gi noen grå hår
påføre noen sorg eller irritasjon
henge i et hår
så vidt kunne reddes
;
henge i en tynn tråd
ikke et hår bedre
ikke det spor bedre
ikke krumme et hår på hodet til noen
overhodet ikke skade noen fysisk
ikke skue hunden på hårene
ikke dømme noen etter det ytre
løfte seg selv etter håret
sette seg selv i en bedre situasjon ved hjelp av egne krefter
med hud og hår
fullstendig
;
helt og holdent
ulven slukte dem med hud og hår
;
hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
med hår på brystet
mandig
;
sterk og barsk
laget trenger en spiller med hår på brystet
på hengende håret
bare så vidt
;
med nød og neppe
på håret
så vidt
det var på håret at vi rakk flyet
slå ut håret
(etter
engelsk
let one’s hair down
) slå seg løs og more seg
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
Artikkelside
morfologi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
morphe
‘form, skapning’ og
-logi
;
jamfør
-logi
Betydning og bruk
lære om organismers ytre form og struktur
lære om formverket i et språk
;
ordbøynings- og ordlagingslære
;
formlære
(3)
lære om
krystallers
form og struktur
lære om form og ytre oppbygning av jordskorpa
Artikkelside
kork
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
spansk
;
fra
latin
cortex
‘bark’
Betydning og bruk
ytre del av bark på trær
glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag
gjenstand av
kork
(
1
I
, 2)
Eksempel
flyte som en
kork
kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
Eksempel
sette
korken
i en flaske
som etterledd i ord som
patentkork
skrukork
Faste uttrykk
lukte på korken
smake alkohol
Artikkelside
hallusinasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
(h)a(l)lucinatio
‘fantasering, vrøvl’ av
(h)a(l)lucinari
;
av
hallusinere
Betydning og bruk
forestilling eller fornemmelse (for eksempel av lys, lyd eller smak) som framtrer med full livaktighet, uten at det foreligger ytre sanseinntrykk
Eksempel
lide av
hallusinasjoner
Artikkelside
Nynorskordboka
211
oppslagsord
politur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
væske til
polering
(1)
polering
(2)
Døme
polituren var skala av
i
overført tyding
: ytre danning, fine manerar
;
jamfør
polere
(2)
Døme
han manglar politur
Artikkelside
versemål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
form, ytre bygnad av ei verselinje
eller
eit dikt særleg med tanke på arta av og talet på verseføter
;
metrum
Artikkelside
nyrebork
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ytre lag av ei
nyre
Artikkelside
isshow
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
show som går føre seg på ei isflate med akrobatikk, kunstløpsøvingar
og liknande
og med stor vekt på ei festleg ytre ramme, glitrande kostyme
og liknande
Artikkelside
omstende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
circumstantia
Tyding og bruk
forhold, tilhøve
;
faktor
(2)
Døme
særlege omstende som gjev grunnlag for fritak
tilfelle
(1)
Døme
under alle omstende
vilkår i omgjevnadene
Døme
leve under vanskelege ytre omstende
Faste uttrykk
formildande omstende
tilhøve som fører til mildare straff eller dom
retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka
i omstende
gravid
skjerpande omstende
tilhøve som fører til strengare straff
Artikkelside
omriss
,
omrit
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
ytre linje
;
kontur
Døme
teikne
omrisset
av noko
grov framstilling
;
grunndrag
(2)
Døme
noregshistoria i omriss
Artikkelside
omkome
,
omkomme
omkoma, omkomma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
miste livet på grunn av ytre omstende
;
setje livet til
;
døy
;
jamfør
omkomen
(1)
Døme
omkome
i ei ulykke
;
omkome
på sjøen
Artikkelside
never
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
næfr
Tyding og bruk
ytre del av bork på bjørk
Døme
flekkje never
flak av
never
(1)
Artikkelside
nervesjokk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plutseleg angsttilstand som følgje av sterk ytre påkjenning,
til dømes
krigsopplevingar
Artikkelside
uttrykkje
,
uttrykke
uttrykkja, uttrykka
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
frå
fransk
exprimer
Tyding og bruk
stå for, vise (seg i)
;
gje (språkleg) form, formulere
;
ytre
(
4
IV)
,
seie
valet
uttrykker
folkeviljen
;
konjunktiv
uttrykker
eit ynske
;
uttrykke
stor takk, stor tvil
;
uttrykke
kva ein meiner
;
uttrykke
seg (klart, dumt)
–
ordleggje seg, formulere noko (munnleg el. skriftleg)
i
matematikk
:
finn lengda uttrykt i meter
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100