Bokmålsordboka
formlære
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en formlære | formlæren | formlærer | formlærene |
| hunkjønn | ei/en formlære | formlæra | ||
Betydning og bruk
- i arkitektur: lære om stilarter
- i musikk: lære om ulike musikalske uttrykk
- i språkvitenskap: lære om de ytre formene i et språk, særlig avledning og bøying av ord;jamfør form (2)