Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

Nynorskordboka 19 oppslagsord

vrikking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vrikke
Artikkelside

vrikkeåre, vrikkeår

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

vrikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vrikke
Døme
  • gjere eit vrikk med baken;
  • oklet hovna opp av eit vrikk
Artikkelside

vikle 2

vikla

verb

Opphav

truleg av vike (1; med innverknad frå vrikke

Tyding og bruk

skade (ein lem) med vriding;
Artikkelside

svinse

svinsa

verb

Opphav

truleg av svanse; jamfør sikksakk, tripp-trapp og liknande

Tyding og bruk

  1. Døme
    • svinse og svinge på seg
  2. fare hit og dit;
    svive ikring, vimse
    Døme
    • svinse og svanse;
    • bikkja svinsa omkring
Artikkelside

slange 2

slanga

verb

Opphav

av slange (1

Tyding og bruk

refleksivt:
  1. bukte seg;
    Døme
    • ho slanga seg fram mellom benkeradene
  2. strekkje kroppen (makeleg)
    Døme
    • slange seg på stranda
Artikkelside

rigle 1

rigla

verb

Opphav

samanheng med rikke (2

Tyding og bruk

  1. stå ustøtt, rugge
  2. Døme
    • rigle tanna laus
Artikkelside

fubbe

fubba

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fubbe med baken
  2. Døme
    • fubbe og somle
  3. Døme
    • fubbe av garde
Artikkelside

forstue 2, forstuve

forstua, forstuva

verb

Opphav

frå lågtysk, av for- (2; etterleddet samanheng med stuke (1

Tyding og bruk

skade (kroppsdel) ved at leddflatene forskyv seg;
Døme
  • forstue okla, handa
  • brukt som adjektiv
    • to forstua fingrar
Artikkelside
Side 2 av 2