Avansert søk

144 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

kløft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kløyve

Betydning og bruk

  1. sted der noe kløyver seg og lager vinkel
    Eksempel
    • en kløft i treverket
  2. synlig fordypning i eller mellom kroppsdeler
    Eksempel
    • ha kløft i haka;
    • kløfta mellom brystene
  3. bratt og langsgående fordypning i terrenget;
    Eksempel
    • elva fosset dypt nede i en kløft;
    • følge en kløft mellom fjellene;
    • en kløft i bergveggen
  4. i overført betydning: avstand eller skille mellom to eller flere grupper
    Eksempel
    • kløfta mellom de rike og de fattige blir større;
    • en kløft mellom tro og viten
  5. del av løk;
    Eksempel
    • to kløfter hvitløk

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

  1. ikke rett, skakk, skrå
    Eksempel
    • et skjevt tårn;
    • en skjev nese;
    • skjeve øyne;
    • skjeve hæler;
    • ha skjev rygg
  2. Eksempel
    • gå på skjeve;
    • komme skjevt utgalt av sted
  3. som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Eksempel
    • en møteplass for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjoner og miljøer
    • brukt som som substantiv:
      • skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

  • gå sin skjeve gang
    utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
  • på skjeve
    på skrå, på skakke
    • stolpene står på skjeve
  • se skjevt til
    med uvilje, mistro
  • skjev vinkel
    ikke 90°

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader

krokgarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

laksegarn som ender i en vinkel langt fra land

krok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krókr

Betydning og bruk

  1. bøyd gjenstand som brukes til å holde noe fast med, henge noe på eller lignende
    Eksempel
    • skinka hang på en krok;
    • en båtshake med krok i enden;
    • døra var stengt med en diger krok;
    • en line på 200 kroker
  2. bøyning, sving eller vinkel på linje, elv, vei og lignende
    Eksempel
    • stien gikk i kroker og svinger
  3. vinkel på kroppsdel
  4. bortgjemt sted;
    hjørne
    Eksempel
    • en bortgjemt krok;
    • gjøre ordentlig rent i krokene;
    • sitte borte i en krok
  5. person som vekker medynk
    Eksempel
    • gutten var en blek liten krok;
    • en gammel krok

Faste uttrykk

  • bite på kroken
    la seg lure
  • bli trengt opp i en krok
    bli satt til veggs i en diskusjon
  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
  • dra krok
    prøve krefter ved å dra i hverandre i en finger
  • få noen på kroken
    få noen til å bli engasjert;
    få noen til kjæreste
    • forfatteren fikk leseren på kroken fra første side;
    • endelig fikk hun ham på kroken
  • hviske i krokene
    snakke sammen i hemmelighet;
    sladre
  • krik og krok
    • buktninger, svinger
      • veien går i krik og krok
    • alle tenkelig steder
      • hver eneste krik og krok skal utforskes;
      • gjøre rent i alle kriker og kroker
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • spenne krok for
    sette beinet slik at en annen snubler i det

komplementvinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinkel som sammen med en annen vinkel utgjør 90°

kameravinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinkel et motiv blir fotografert eller filmet i
Eksempel
  • perfekt kameravinkel

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter

kardang

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, etter italieneren Cardano, 1501–1576

Betydning og bruk

  1. kobling mellom to aksler som danner varierende vinkel med hverandre;
  2. Eksempel
    • han måtte skifte kardangen på bilen

innfallsvinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i fysikk: vinkel mellom en innfallende stråle mot en flate og innfallsloddet
  2. i overført betydning: måte å nærme seg en sak på;
    Eksempel
    • betrakte stoffet fra en ny og overraskende innfallsvinkel

Nynorskordboka 75 oppslagsord

hakekross

substantiv hankjønn

hakekors

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hake (2

Tyding og bruk

kross som har alle fire armane bøygde i rett vinkel (frå gammalt av brukt som religiøst symbol og magisk teikn, i nyare tid symbol for nazisme);

krokgarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

laksegarn som endar i ein vinkel lengst frå land

kameravinkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vinkel eit motiv blir fotografert eller filma i
Døme
  • feil kameravinkel

kardang

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , etter italienaren Cardano, 1501–1576

Tyding og bruk

  1. kopling mellom to akslar som dannar varierande vinkel med kvarandre;
  2. Døme
    • ho kunne høyre ei banking i kardangen

hosliggjande vinkel

Tyding og bruk

vinkel i høve til (kvar og) ei av dei sidene som lagar vinkelbeina;

hosliggjande side

Tyding og bruk

side som lagar det eine vinkelbeinet i ein vinkel;

innfallsvinkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: vinkel mellom ein innfallande stråle mot ei flate og innfallsloddet
  2. i overført tyding: måte å nærme seg ei sak på;
    Døme
    • sjå på stoffet frå ein ny innfallsvinkel

hosliggjande, hjåliggande, hjåliggjande, hosliggande

adjektiv

Tyding og bruk

i geometrisk figur: som heng saman med;

Faste uttrykk

  • hosliggande side
    side som lagar det eine vinkelbeinet i ein vinkel
  • hosliggande vinkel
    vinkel i høve til (kvar og) ei av dei sidene som lagar vinkelbeina

inklinere

inklinera

verb

Opphav

av latin inclinare ‘bøye, halle’

Tyding og bruk

lage ein spiss vinkel med eit horisontalt plan;
bøye seg

inklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inclinare; jamfør inklinere

Tyding og bruk

  1. i astronomi: vinkel mellom bana (1 til ein planet og jordbana
  2. i geofysikk: vinkel mellom magnetfeltet til jorda og horisontalplanet