Artikkelside

Bokmålsordboka

kardang

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kardangkardangenkardangerkardangene

Opphav

fra fransk, etter italieneren Cardano, 1501–1576

Betydning og bruk

  1. kobling mellom to aksler som danner varierende vinkel med hverandre;
  2. Eksempel
    • han måtte skifte kardangen på bilen