Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1250 treff

Bokmålsordboka 621 oppslagsord

prospektiv

adjektiv

Betydning og bruk

som en tror vil komme;
ventet
Eksempel
  • prospektive kunder
Artikkelside

proklamere

verb

Opphav

av latin pro- og clamare ‘rope’

Betydning og bruk

(høytidelig) gjøre kjent;
Eksempel
  • frigjøringsbevegelsen vil proklamere landet som selvstendig stat
Artikkelside

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
Artikkelside

kalle opp

Betydning og bruk

Se: kalle
  1. gi navn eller noe eller noen;
    oppkalle
    Eksempel
    • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
    • skolen er kalt opp etter forfatteren
  2. Eksempel
    • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
Artikkelside

av prinsipp

Betydning og bruk

av prinsipielle grunner;
Eksempel
  • de vil av prinsipp ikke kommentere saken
Artikkelside

prinsipp

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘begynnelse, grunnlag’

Betydning og bruk

  1. grunnleggende tanke eller retningslinje som en følger eller går ut fra;
    Eksempel
    • matematikkens prinsipper;
    • maskinen er bygd etter et nytt prinsipp
  2. grunnleggende etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Eksempel
    • holde fast ved prinsippene sine
  3. kilde, opprinnelse, vesen;
    virkende kraft
    Eksempel
    • det ondes prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunner
    • de vil av prinsipp ikke kommentere saken
  • i prinsippet
    som hovedregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er jeg enig
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
Artikkelside

privatisere

verb

Betydning og bruk

  1. overføre offentlig eiendom eller drift til private
    Eksempel
    • partiet vil privatisere den nasjonaliserte industrien
  2. framstille som en privat (2, 2) eller personlig sak;
    framheve personlige, ikke-allmenne forhold
    Eksempel
    • privatisere det religiøse liv;
    • en må ikke privatisere alvorlige samfunnsproblemer
Artikkelside

prognose

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk prognosis ‘forhåndskjennskap’

Betydning og bruk

teori om hvordan en utvikling vil arte seg, basert på tidligere tilfeller eller statistiske utregninger;
Eksempel
  • prognosene for nedbørsmengde er usikre;
  • en kreftform med god prognose
Artikkelside

bare 3

adverb

Opphav

av bar (5

Betydning og bruk

  1. ikke andre enn, ikke mer enn, kun;
    rett og slett
    Eksempel
    • det er bare meg;
    • det har bare vært noen dager siden;
    • boka kostet bare 98 kr;
    • han kan godt, han vil bare ikke
  2. brukt til å uttrykke forbehold
    Eksempel
    • han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
  3. brukt til å streke under et vilkår eller ønske
    Eksempel
    • hadde vi bare hatt nok penger
  4. brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
    Eksempel
    • bare ikke bry deg!
    • du kan bare våge!
    • det går bare ikke;
    • det er bare å komme inn

Faste uttrykk

  • bare blåbær
    noe som er lite å bry seg om;
    en bagatell
  • bare ikke
    så nær som;
    uten (2)
    • alle så det, bare ikke han
  • bare sorgen
    mislykket, uten lyspunkter
  • bare så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var bare så vidt de slapp unna
  • det skulle bare mangle
    brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
  • ikke bare bare
    det er ikke helt enkelt;
    krevende
Artikkelside

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside

Nynorskordboka 629 oppslagsord

oppklaring, oppklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere noko klart;
    Døme
    • her trengst det ei kort oppklaring;
    • vi reknar med at etterforskinga vil føre til oppklaring
  2. i militæret: rekognosering
Artikkelside

kalle opp

Tyding og bruk

Sjå: kalle
  1. gje namn etter noko eller nokon
    Døme
    • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
    • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
  2. (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
    Døme
    • flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • bli kalla opp over radioen;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside

plent

adverb

Opphav

samanheng med platt

Tyding og bruk

  1. heilt, fullstendig, absolutt
    Døme
    • nekte plent;
    • det er plent uråd;
    • eg var plent nøydd til å dra
  2. punktleg, nøyaktig, presis
    Døme
    • arbeide plent og kjapt;
    • klokka var plent sju;
    • dette er plent som eg vil ha det
Artikkelside

storleiken/tjukkelsen/tjukkleiken på lommeboka

Tyding og bruk

den økonomiske situasjonen;
Sjå: lommebok
Døme
  • partiet vil ha eit samfunn for alle, uavhengig av storleiken på lommeboka
Artikkelside

lommebok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lita (lêr)mappe i lommeformat med innvendige rom til pengesetlar, papir og liknande;
  2. i overført tyding: pengar, økonomiske midlar
    Døme
    • denne kåpa passar ikkje til mi lommebok;
    • betale av eiga lommebok

Faste uttrykk

  • storleiken/tjukkelsen/tjukkleiken på lommeboka
    den økonomiske situasjonen xx
    • partiet vil ha eit samfunn for alle, uavhengig av storleiken på lommeboka
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside

kike nokon i korta

Tyding og bruk

få greie på kva nokon vil gjere;
Sjå: kike, kort
Artikkelside

kike 1, kikke 1

kika, kikka

verb

Opphav

av lågtysk kiken; samanheng med keik (2

Tyding og bruk

kaste auga på;
Døme
  • kike over aksla;
  • kike gjennom boka

Faste uttrykk

  • kike djupt i glaset
    drikke for mykje alkohol
  • kike fram
    kome til syne
    • sola kikar fram
  • kike innom
    gjere ein kort visitt
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere
Artikkelside

overskodeleg

adjektiv

Opphav

etterleddet av skode

Tyding og bruk

som er lett å skjøne;
oversiktleg, oversynleg

Faste uttrykk

  • i overskodeleg framtid
    i nærmaste framtid;
    i ikkje altfor fjern framtid
    • i overskodeleg framtid vil det vere behov for bistand
Artikkelside
Side 2 av 63