Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
294 treff
Bokmålsordboka
134
oppslagsord
så vidt
1
I
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
etter det
Eksempel
så vidt jeg vet, kommer han i morgen
Artikkelside
langt
adverb
Vis bøyning
Opphav
av
lang
Betydning og bruk
med stor avstand
;
fjernt
Eksempel
langt
unna
;
langt
av gårde
;
gå
langt
og lenger enn
langt
;
være i slekt
langt
ute
;
det er ikke så
langt
dit
;
målet er å komme lengst mulig
brukt i
uttrykk
for motsetning
Eksempel
det blir noe
langt
annet
med stor tidsavstand
;
framskreden i tid
Eksempel
langt
på kveld
;
være langt opp i årene
;
det er
langt
fram til resultatet foreligger
;
det ligger nok
lenger
fram i tid
brukt forsterkende: mye, i stor grad
Eksempel
det går
langt
bedre enn vi hadde trodd
;
det var langt mer arbeid enn vi hadde beregnet
;
langt
de fleste ville være med
Faste uttrykk
drive det for langt
gå over grensen for det som passer seg
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
i det lengste
så lenge som mulig
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
langt på vei
i stor grad
jeg er langt på vei enig med dem
på langt nær
slett ikke
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt ennå
;
jeg er ikke på langt nær ferdig
se langt etter
lengte etter uten å kunne få
du kan nok se langt etter den jobben
sitte langt inne
være vanskelig å oppnå
seieren satt langt inne
så langt råd er
i den grad det er mulig
være like langt
være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Betydning og bruk
omkring, rundt
Eksempel
ha et belte om livet
;
dreie om hjørnet
;
slå om seg
;
verne om noe
over, gjennom, via
Eksempel
legge veien om Paris
ved siden av
Eksempel
side om side
;
par om par
når det gjelder
;
angående
Eksempel
snakke om noe
;
bli enig om noe
;
det er trangt om plassen
som er med på eller tar del i
Eksempel
det var mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
om dagen
;
om sommeren
;
før om årene
;
om en uke
;
han var ikke sen om å gjøre det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Eksempel
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bære om posten
;
se seg om
brukt som adverb: i en annen retning
;
på en ny måte
Eksempel
vende om
;
venstre om
;
legge helt om
;
skape seg om
;
kjolen må sys om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
om hverandre
hulter til bulter
;
sammenblandet
luer, skjerf og votter lå om
hverandre
i esken
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
være om seg
brukt med trykk på ‘om’: være frampå
det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
år om annet
hvert år
et og annet år
;
av og til
Artikkelside
asymmetrisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
usymmetrisk
;
ikke ensartet
Eksempel
bygningen har en asymmetrisk form
ikke jevnt fordelt
;
ubalansert
Eksempel
maktforholdet er asymmetrisk
Faste uttrykk
asymmetrisk informasjon
det at to eller flere parter har ulik mengde informasjon, for eksempel at en selger har mer informasjon om en salgsvare enn kundene
asymmetrisk krigføring
krigføring der partene har veldig ulik kapasitet eller bruker vidt forskjellige metoder
asymmetriske lys
på bil: nærlys som forlenger lysfeltet på høyre side i kjøreretningen mer enn på venstre side
Artikkelside
neppe
adverb
Opphav
norrønt
(
h
)
neppr
‘knapp’,
hneppiliga
‘neppe’
Betydning og bruk
sannsynligvis ikke
;
knapt
(1)
,
snaut
(
2
II)
Eksempel
det er
neppe
noen som tror det
;
kommer du? – Nei,
neppe
Faste uttrykk
med nød og neppe
med stor møye
;
bare så vidt
Artikkelside
nippe
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘berøre så vidt’
Betydning og bruk
ta små slurker
;
bare så vidt smake
Eksempel
hun satt bare og
nippet
til glasset sitt
slumre lett
;
blunde
Artikkelside
mer død enn levende
Betydning og bruk
bare så vidt i live
;
Se:
levende
Eksempel
da jeg var på det sykeste, følte jeg meg mer død enn levende
Artikkelside
levende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
leve
(
2
II)
og
-ende
(
2
II)
Betydning og bruk
som lever
;
som er i live
Eksempel
levende
skapninger
;
hvalen føder
levende
unger
;
hun har en levende gudstro
;
de kom
levende
fra kollisjonen
som etterledd i ord som
dalevende
gjenlevende
lengstlevende
brukt som
substantiv
:
levende
og døde
naturtro
;
livfull
Eksempel
gi en
levende
framstilling av noe
brukt som
adverb
:
hun er
levende
interessert i musikk
fremdeles aktuell
Eksempel
levende
tradisjoner
mulig eller verdt å leve i eller med
Eksempel
det var ikke levende der
Faste uttrykk
en levende legende
en person som er blitt en
legende
(2)
mens han eller hun fremdeles lever
spilleren er en levende legende i klubben
i levende live
i levende tilstand
jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
i virkeligheten
de fikk se løver i levende live
ikke en levende sjel
ikke et eneste menneske
;
ingen
det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
levende lys
tent stearinlys
vi pyntet bordet med blomster og levende lys
levende musikk
musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
levende vekt
vekt av et husdyr
;
til forskjell fra
slaktevekt
mer død enn levende
bare så vidt i live
da jeg var på det sykeste, følte jeg meg mer død enn levende
Artikkelside
nikke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘bevege opp og ned’
;
beslektet med
neie
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre en kort og rask bøyning med hodet, særlig som tegn på samtykke, oppmuntring
eller
som hilsen
Eksempel
hun
nikket
bekreftende
;
han
nikket
så vidt god dag
;
jeg var så trøtt at jeg satt og
nikket
;
blomstene nikker i vinden
i fotball: spille ballen med hodet
;
heade
;
skalle
(
4
IV)
Eksempel
nikke
ballen i mål
;
han
nikket
til motstanderen i ansiktet
Artikkelside
lunke
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre litt varm
eller
lunken
(1)
Eksempel
lunke
på kaffen
avgi lunken varme
Eksempel
peisen
lunket
så vidt i hytta
Artikkelside
Nynorskordboka
160
oppslagsord
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vørdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(2)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
overdrive
overdriva
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
drive for vidt
;
praktisere meir enn som vel er
Døme
sport må ikkje overdrivast
setje for høgt eller ta for hardt i
;
smørje for tjukt på
;
skryte
Døme
overdrive verdien av noko
;
ho er fæl til å overdrive
Artikkelside
port
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
port
,
av
mellomnorsk
portr
;
av
latin
porta
‘dør’
Tyding og bruk
opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
Døme
vi gjekk gjennom porten til gravlunden
portrom
Døme
inngang i porten
stenge for portopning
;
jamfør
garasjeport
,
sluseport
Døme
porten står på vidt gap
;
skipet har port akter
to stenger som markerer kor ei slalåmløype går
;
slalåmport
Faste uttrykk
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside
spile
2
II
spila
verb
Vis bøying
Opphav
av
spil
Tyding og bruk
spenne ut, strekkje
Døme
spile noko ut
opne vidt opp
;
sperre opp
Døme
spile opp auga
Artikkelside
langt
adverb
Vis bøying
Opphav
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
med stor avstand
;
fjernt
Døme
langt unna
;
gå langt og lenger enn langt
;
det er ikkje så langt dit
;
det var langt mellom dei interessante innslaga
;
vere i slekt langt ute
;
eg har ikkje tenkt så langt
;
målet er å kome lengst mogleg
brukt i
uttrykk
for motsetning
Døme
det blir noko langt anna
med stor tidsavstand
;
framskriden i tid
Døme
langt på dag
;
langt opp i åra
;
det er langt fram til vi er ferdige
;
det ligg nok lenger fram i tida
brukt forsterkande: mykje, i stor grad
Døme
det går langt betre enn vi trudde
;
det var langt vanskelegare enn vi hadde venta
;
langt dei fleste var positive til innlegget
Faste uttrykk
drive det for langt
gå over grensa for kva som høver seg
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
i det lengste
så lenge som mogleg
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
langt på veg
i stor grad
dei er langt på veg samde om ei avtale
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sjå langt etter
lengte etter utan å kunne få
eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
så langt råd er
i den grad det er mogleg
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt
Artikkelside
nære
2
II
næra
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
neren
‘underhalde’
,
jamfør
norrønt
næra
;
samanheng
med
nøre
(
2
II)
Tyding og bruk
gje næring til
;
fø
(1)
, halde opp
Døme
nære plantene
;
landet kan knapt nære folket sitt
halde i gang eller ved like
;
stimulere
Døme
dagdrøyming nærer fantasien
;
eg vil ikkje nære sladderen
ha i hugen, kjenne på
;
huse
(2)
Døme
nære interesse for noko
;
dei nærer stor kjærleik til musikken
;
han nærer inga frykt for det ukjende
Faste uttrykk
nære ein slange ved sitt bryst
hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
nære seg
livnære
,
livberge
dyra nærer seg av graset
;
det var så vidt vi kunne nære oss
;
lykka hennar nærte seg frå kjærleiken
Artikkelside
nære seg
Tyding og bruk
livnære
,
livberge
;
Sjå:
nære
Døme
dyra nærer seg av graset
;
det var så vidt vi kunne nære oss
;
lykka hennar nærte seg frå kjærleiken
Artikkelside
for så vidt
,
for so vidt
adverb
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje ei viss grad av semje eller visse
;
i og for seg, for den saks skuld
;
moglegvis
Døme
ho kan for så vidt kome inn no, men det passar betre i morgon
;
eg kan for så vidt gå med på det
Artikkelside
innkøyrd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er køyrd inn under tak
Døme
det var mykje innkøyrt høy på låven
om deltakar i billøp, sykkelløp
eller liknande
: som er teken att
Døme
dei
innkøyrde
syklistane la seg bak i feltet
om pengar, premiar
eller liknande
: som er vunne i eit
løp
(2)
Døme
travhest med
innkøyrd
premiesum på over 200 000 kroner siste året
om bruksdyr: tamd til å køyre med
Døme
han selde hestane når dei var arbeidsføre og innkøyrde
ferdig utprøvd og skikka til vanleg drift
Døme
bilen var berre så vidt
innkøyrd
;
det nye systemet er ikkje skikkeleg innkøyrt enno
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100