Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

gevær

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med verge (4

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • i gevær
    med våpen;
    i full beredskap
  • presentere gevær
    gjøre honnør med geværet
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen
Artikkelside

vergemålslov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov (1, 1) som regulerer oppnevning og utføring av funksjon som verge (1 for en umyndig person
Artikkelside

-vær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -veri, flertall -verjar, av verja ‘verge’

Betydning og bruk

person som er fra det stedet førsteleddet betegner, i ord som lomvær, vagvær
Artikkelside

verne

verb

Opphav

norrønt verna; av vern

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • verne fedrelandet;
    • verne seg mot tap;
    • verne om helsa si
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • holde en vernende hånd over noe
  3. som adjektiv i perfektum partisipp:

Faste uttrykk

  • vernet sysselsetting
    attføringsarbeid for yrkesvalghemmede
Artikkelside

vern

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vernd, vǫrn; beslektet med verge (4

Betydning og bruk

  1. det å verne
    Eksempel
    • dyrevern, ettervern, miljøvern, naturvern, rettsvern;
    • varmt tøy til vern mot kulden;
    • bruke fordommer til vern mot nye tanker
  2. forening, institusjon med formål å verne
    Eksempel
    • arbeidervern, Heimevernet
Artikkelside

vergeløs, vergelaus

adjektiv

Betydning og bruk

uten evne, anledning til å verge seg
Eksempel
  • et vergeløst barn;
  • være vergeløs overfor sladder
Artikkelside

vergefør

adjektiv

Opphav

av før (1

Betydning og bruk

i stand til å verge seg
Eksempel
  • være lite vergefør
Artikkelside

var 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ver, av verja ‘bre over, dekke’; jamfør verge (4

Betydning og bruk

beskyttende overtrekk
Eksempel
  • putevar
Artikkelside

vakt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk av samme opprinnelse som II vake, våke

Betydning og bruk

  1. det å vokte, passe på, verge
    Eksempel
    • holde vakt (over noe);
    • sitte, stå på vakt;
    • gå av, på vakt;
    • dr. Johnsen har vakt i kveld – tjeneste
  2. tidsrom da det holdes vakt
    Eksempel
    • ettermiddagsvakt, kveldsvakt, nattvakt;
    • døgnet er delt i seks vakter;
    • ta siste vakt
  3. sted, lokale der det holdes vakt
    Eksempel
    • melde seg i vakten
  4. person som holder vakt
    Eksempel
    • dørvakt;
    • snike seg forbi vakten;
    • gå, stå vakt;
    • sette ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    (være) påpasselig (og mistenksom) mot
Artikkelside

tutor

substantiv hankjønn

Uttale

i fl også -oˊr-, i bet. 2 også tjuter

Opphav

latin ‘formynder’, i betydning 2 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. jur. verge for umyndig, særlig sinnssyk, person
  2. universitetslærer som gir grunnundervisning
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 2 av 3