Bokmålsordboka
vergeløs, vergelaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vergelaus | vergelaust | vergelause | vergelause |
| vergeløs | vergeløst | vergeløse | vergeløse |
Betydning og bruk
uten evne, anledning til å verge seg
Eksempel
- et vergeløst barn;
- være vergeløs overfor sladder