Avansert søk

5026 treff

Bokmålsordboka 2494 oppslagsord

rettesnor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2 trolig påvirket av lavtysk

Betydning og bruk

norm eller regel som en retter seg etter
Eksempel
  • Jesu lære var hans rettesnor

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  5. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  6. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  7. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig

selvfølgelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å falle av seg selv, en helt naturlig ting
    Eksempel
    • utføre noe vanskelig med den største selvfølgelighet
  2. noe alle vet, banal påstand
    Eksempel
    • artikkelen var full av selvfølgeligheter

selvstendighet, sjølstendighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være selvstendig, frihet, uavhengighet
Eksempel
  • vinne nasjonal selvstendighet;
  • arbeidet var preget av selvstendighet

eks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eks (3

Betydning og bruk

tidligere partner eller ektefelle;
jamfør ekskone og eksmann
Eksempel
  • han var fremdeles hodestups forelsket i eksen

rivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rive (2

Betydning og bruk

konflikt, uenighet
Eksempel
  • det var rivninger i familien

risikabel

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør risikere

Betydning og bruk

farlig, vågelig
Eksempel
  • det var risikabelt å ro i den sterke vinden

rikke

verb

Opphav

samme opprinnelse som vrikke

Betydning og bruk

  1. bevege, flytte, rokke
    Eksempel
    • det var umulig å rikke lasset;
    • sleden rikket seg ikke;
    • nåla på vekta har ikke rikket på seg
  2. i overført betydning: få til å endre mening
    Eksempel
    • når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
    • ingen av partene har rikket på seg

rikelig

adjektiv

Opphav

norrønt rík(u)ligr; av rik

Betydning og bruk

  1. i rikt monn, mye
    Eksempel
    • ha rikelig av noe;
    • få rikelig mosjon;
    • ha rikelig tid;
    • det var rikelig med plass
    • brukt som adverb:
      • måle rikelig;
      • båten er rikelig stor nok
  2. som inneholder mye
    Eksempel
    • et rikelig varelager

riktignok, riktig nok

adverb

Betydning og bruk

ganske visst, sant nok;
Eksempel
  • riktignok er han stor og sterk, men …;
  • da var det riktignok for sent

Nynorskordboka 2532 oppslagsord

retteleg

adjektiv

Opphav

norrønt réttligr, réttiliga

Tyding og bruk

  1. som nokon eller noko skal vere;
    verkeleg, ordentleg, skikkeleg
    Døme
    • eit retteleg slag
  2. brukt som adverb: heilt (ut), reint, til gagns;
    svært
    Døme
    • det var retteleg ein kraftkar;
    • ein retteleg fin dag
  3. brukt som adverb: med rette
    Døme
    • få det som ein retteleg har krav på

rettnok, rett nok

adverb

Tyding og bruk

sanneleg, sant nok, visstnok
Døme
  • da var det rettnok for seint

rettno, rett no, rett nå, rettnå

adverb

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. no snart;
    om stutt tid
    Døme
    • eg er klar rettno
  2. for stutt tid sidan;
    nyss
    Døme
    • han var her rettno

rettslaus, rettlaus

adjektiv

Opphav

av rett (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje har rettsleg vern
    Døme
    • trælane var rettslause
  2. som er prega av lovløyse
    Døme
    • rettslause tilstandar

rimeleg

adjektiv

Opphav

av rime (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein rimeleg hypotese
  2. Døme
    • det var rimeleg at han vart sint
  3. Døme
    • ver no litt rimeleg, da!
  4. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • ein rimeleg pris;
    • dressen var rimeleg
  5. brukt som adverb: ganske, temmeleg
    Døme
    • det var ei rimeleg tøff oppgåve

rivning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av rive (3

Tyding og bruk

konflikt, usemje
Døme
  • det var rivningar i partiet

rival

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

person eller gruppe som konkurrerer om å oppnå noko
Døme
  • ingen av rivalane fekk henne;
  • dei to landa var bitre rivalar

ritt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av reiten ‘ri’

Tyding og bruk

  1. riding, ridetur
    Døme
    • hesten var sveitt etter rittet
  2. sykkelkonkurranse, sykkelløp

rikke

rikka

verb

Opphav

same opphav som vrikke; jamfør rige

Tyding og bruk

  1. røre, lee, flytte
    Døme
    • rikke på seg;
    • sleden rikka seg ikkje;
    • dei kunne ikkje rikke steinen
  2. i overført tyding: få til å endre meining
    Døme
    • ho var sta og ikkje til å rikke

rimfrost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(frost med skodde som lagar) rim (2
Døme
  • det var rimfrost i fleire dagar;
  • trea var dekte av rimfrost