Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 39 oppslagsord

kalkun

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk kalkoen, av kalkoense haan ‘hane frå Calicut’ (ut frå den trua at Amerika var ein del av India); i tydinga ‘mislukka film’ etter engelsk turkey ‘kalkun’, i overført tyding ‘fiasko, flopp’, truleg fordi fuglen ikkje kan flyge

Tyding og bruk

  1. opphavleg mellomamerikansk tam hønsefugl med stor vifteforma hale;
    Meleagris gallopavo
  2. kjøt av kalkun (1)
    Døme
    • ete kalkun til jul
  3. pretensiøs, men heilt mislykka film

måndagsbil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ny bil som det stadig er noko i vegen med (etter den trua at arbeidarane ved bilfabrikkane gjer dårlegare arbeid om måndagane)

kasserar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk cassiere, av cassa ‘kasse’

Tyding og bruk

  1. person som tek seg av inn- og utbetalingar, rekneskap (1) og liknande i ei forretning, ein organisasjon og liknande
    Døme
    • han er kasserar i husflidslaget
  2. tilsett i bank som sit i kassa og ekspederer kundar
    Døme
    • den maskerte ranaren trua kasseraren

avsverje

avsverja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

ta avstand frå;
fornekte noko ved eid (1, 1)
Døme
  • bli tvinga til å avsverje trua si

kome or vona

Tyding og bruk

miste trua;
Sjå: von

diluviale avsetningar

Tyding og bruk

etter trua på at laga skriv seg frå den bibelske syndfloda: avsetningar frå eldre kvartærtid

syrgje ein av

Tyding og bruk

ha sorg for ein i den trua at han el. ho er bortkomen;
Sjå: syrgje

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det skal/må gudane vite
    det anar eg ikkje
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til

betrevitande, betrevetande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som trur ein skjønar og veit meir enn andre
    Døme
    • betrevitande debattleiarar
  2. som gjev uttrykk for eller er prega av trua på at ein skjønar og veit meir enn andre
    Døme
    • betrevitande haldningar

fellesnemnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dersom ein skal addere brøkar med forskjellige nemnarar, må ein først finne fellesnemnaren
  2. raud tråd;
    forhold, sak, ting som er eit bindeledd for noko som elles er splitta
    Døme
    • trua på ei kraft utanfor mennesket er ein fellesnemnar for dei fleste religionar